322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(fjerner F1-.merking, har godt utvalg og denne er mangelfull) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Klosterruinen på Hovedøya.jpg|Klosterruinen på Hovedøya|thumb]]</onlyinclude>[[Bilde:Modell av klosteret på Hovedøya.jpg|Modell av klosteret på Hovedøya slik det en gang så ut|thumb]]<onlyinclude>'''[[Hovedøya kloster]]''', egentlig '''Sanct Edmund og Sancta Mariae kloster''', var et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]] på [[Hovedøya]] ved [[Oslo]]. Det ble etablerte av engelske munker i [[1147]], og ble nedlagt i [[1532]] da alt dets gods ble overtatt av kronen.</onlyinclude> | <onlyinclude>[[Bilde:Klosterruinen på Hovedøya.jpg|Klosterruinen på Hovedøya|thumb]]</onlyinclude>[[Bilde:Modell av klosteret på Hovedøya.jpg|Modell av klosteret på Hovedøya slik det en gang så ut|thumb]]<onlyinclude>'''[[Hovedøya kloster]]''', egentlig '''Sanct Edmund og Sancta Mariae kloster''', var et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]] på [[Hovedøya]] ved [[Oslo]]. Det ble etablerte av engelske munker i [[1147]], og ble nedlagt i [[1532]] da alt dets gods ble overtatt av kronen. De bevarte ruinene gir et godt inntrykk av anleggets grunnplan.</onlyinclude> | ||
==Etableringen== | ==Etableringen== | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen. | På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen. | ||
Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. | Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtte Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etterhvert ført som fange til [[Akershus festning]], og klosteret plyndra og brent. Fra [[1540-åra]] ble klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy ladegård]]. | ||
Klosteret arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra. | |||
==Utgravninger== | |||
I 1845 til 1847 fant de første arkeologiske undersøkelser sted. De ble utført av [[Fortidsminneforeningen]], og var det første utgravningsprosjektet foreningen sto bak. I årene 1930 til 1938 utførte [[Gerhard Fischer]] nye utgravninger. | |||
Ruinene ligger åpent tilgjengelig på hovedøya, ikke langt fra fergekaia. Øya er tilgjengelig med rutebåt fra Oslo og med privat båt. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{Kristianias historie I}} | |||
* Eriksen, Frøydis og Olsen, Trude H.: ''Turguide til øyene'', Oslo kommune v/ Bymiljøetaten, 2012 | * Eriksen, Frøydis og Olsen, Trude H.: ''Turguide til øyene'', Oslo kommune v/ Bymiljøetaten, 2012 | ||
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]) | * Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]) | ||