Hovedøya kloster: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen. | På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen. | ||
Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble | Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etter hvert ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. Admiral [[Tile Gieseler]] og [[Peder Skram]] leda en unnsetningsekspedisjon til festningen, og 1. april 1532 ble det kamper på isen nær hovedøya. En gang i løpet av første halvdel av april ble så klosteret satt i brann, slik at det ikke lenger kunne brukes av soldatene. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy ladegård]]. | ||
Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra. | Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra. | ||
| Linje 154: | Linje 154: | ||
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}. | * [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}. | ||
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}. | * Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}. | ||
* Heise, A.: ''Kristiern den anden i Norge og hans Fængsling''. Utg. I Kommission hos Gad. Kjøbenhavn. 1877. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112101088}}. | |||
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]). | * Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]). | ||
* Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}. | * Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}. | ||