Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
lenke
m (kategorisplitting) |
(lenke) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
|gnr=84}} | |gnr=84}} | ||
{{thumb|Hovelsrud_i_Loerenskog_LL080.jpg|Våningshuset på Nordre Hovelsrud er fra 1700-tallet og hviler på tømmerflåter i leirjorda.|foto=André Clemetsen}} | {{thumb|Hovelsrud_i_Loerenskog_LL080.jpg|Våningshuset på Nordre Hovelsrud er fra 1700-tallet og hviler på tømmerflåter i leirjorda.|foto=André Clemetsen}} | ||
'''[[Hovelsrud (Lørenskog)|Hovelsrud]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 84. Hovelsrud grenser i nord til [[Plåterud (Lørenskog)|Plåterud]] og [[Kurland (Lørenskog)|Kurland]], i øst til [[Rælingen kommune|Rælingen]], i sør til [[Østby (Lørenskog)|Østby]] og i vest til [[Nordby (Lørenskog)|Nordby]]. | '''[[Hovelsrud (Lørenskog)|Hovelsrud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Lørenskog kommune]], gnr. 84. Hovelsrud grenser i nord til [[Plåterud (Lørenskog)|Plåterud]] og [[Kurland (Lørenskog)|Kurland]], i øst til [[Rælingen kommune|Rælingen]], i sør til [[Østby (Lørenskog)|Østby]] og i vest til [[Nordby (Lørenskog)|Nordby]]. | ||
Navnet var opprinnelig ''Hávarðsruð'', som betyr Håvards rydning. Gamle uttaler er ''hó`vełsrú'' og ''hó`łsrú''. Hovelsrud må være ryddet i kristen [[middelalder]], men falt i øde i [[senmiddelalderen]]. Ennå i [[1600]] var gården underbruk til [[Grini (Rælingen)|Grini]], men fra ca. [[1610]] var det igjen en egen bruker på Hovelsrud. En liten part tilhørte presteembetet i Lørenskog i [[1390-åra]], men på begynnelsen av [[1600-tallet]] var hele gården i bondeeie. Likevel var det først i [[1701]] at brukerne ble selveiere. | Navnet var opprinnelig ''Hávarðsruð'', som betyr Håvards rydning. Gamle uttaler er ''hó`vełsrú'' og ''hó`łsrú''. Hovelsrud må være ryddet i kristen [[middelalder]], men falt i øde i [[senmiddelalderen]]. Ennå i [[1600]] var gården underbruk til [[Grini (Rælingen)|Grini]], men fra ca. [[1610]] var det igjen en egen bruker på Hovelsrud. En liten part tilhørte presteembetet i Lørenskog i [[1390-åra]], men på begynnelsen av [[1600-tallet]] var hele gården i bondeeie. Likevel var det først i [[1701]] at brukerne ble selveiere. | ||