Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
m
→1600-tallet
m (Kat) |
m (→1600-tallet) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Rundt 1600 var det lensherre og skipshøvedsmann [[Peder Brockenhuus]] som eide Hovinsholm. Han nedstammet fra Peder Griis gjennom kvinneledd.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref> Fra ham gikk garden til Margrethe Brockenhuus, og fra henne igjen i 1637 til søstera Sophie Henriksdatter Brockenhuus. Hun var gift med [[Jens Bjelke]] til [[Austrått]], Norges rikes kansler, og slik kom garden inn under hans store gods. [[Hannibal Sehested]] forsøkte visstnok å få overtalt Bjelke til å selge ham Hovinsholm «for en rimelig betaling», men dette lyktes ikke.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref> | Rundt 1600 var det lensherre og skipshøvedsmann [[Peder Brockenhuus]] som eide Hovinsholm. Han nedstammet fra Peder Griis gjennom kvinneledd.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref> Fra ham gikk garden til Margrethe Brockenhuus, og fra henne igjen i 1637 til søstera Sophie Henriksdatter Brockenhuus. Hun var gift med [[Jens Bjelke]] til [[Austrått]], Norges rikes kansler, og slik kom garden inn under hans store gods. [[Hannibal Sehested]] forsøkte visstnok å få overtalt Bjelke til å selge ham Hovinsholm «for en rimelig betaling», men dette lyktes ikke.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref> | ||
Bjelke gjorde Hovinsholm til et svært velarrondert gods. Han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya i 1639, og fikk lagt dette inn under setegarden. Til sammen hørte tretti gardsbruk til [[Hovinsholmgodset]]. Da han døde i 1659, arvet sønnen [[Jørgen Bjelke]] (1621-1696) både Hovinsholm og [[Skredshol]], og etterhvert kom også [[Tjerne]] til. Han solgte i 1682 disse | Bjelke gjorde Hovinsholm til et svært velarrondert gods. Han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya i 1639, og fikk lagt dette inn under setegarden. Til sammen hørte tretti gardsbruk til [[Hovinsholmgodset]]. Da han døde i 1659, arvet sønnen [[Jørgen Bjelke]] (1621-1696) både Hovinsholm og [[Skredshol]], og etterhvert kom også [[Tjerne]] til. Han solgte i 1682 disse gardene med det underliggende godset til svogeren sin, generalmajor Hans von Løvenhielm, som var gift med Sofie Bjelke, datter av Jens Bjelke. Under far og sønn Bjelke var det en viss Jon Pedersen (cirka 1606-1697) som hadde overoppsynet med Hovinsholm. I 1654 ble han nevnt som «fullmektig og fogd over Helgøya», i 1666 som «forpakter av Hovinsholm». Det er mulig han også hadde overoppsynet med Bjelkes eiendommer i Ringsaker.<ref>Gunhild Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 43.</ref> | ||
1684-1686 gikk Hovinsholm, Skredshol og Tjerne videre til svigersønnen generalmajor [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som den 11. juni 1678 var blitt gift med Catharina Hedevig von Løwenhielm (1661–1719). Herr og fru Brockenhuus bosatte seg på Hovinsholm, der de oppførte den hovedbygningen som skulle stå der fram til den ble ødelagt av brann i 1937. Den ble oppført i 1685 eller 1686 etter en brann, og hadde 32 rom og en stor sal. Brockenhuus brukte også Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, og ekserserte sitt eget livkompani der. Skredshol og Tjerne ble brukt som avlsgarder under Hovinsholm. I 1698 fikk herr og fru Brockenhuus tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, der de ble begravet da de døde.<ref>Rian, «Caspar Christopher Brockenhuus».</ref> | 1684-1686 gikk Hovinsholm, Skredshol og Tjerne videre til svigersønnen generalmajor [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som den 11. juni 1678 var blitt gift med Catharina Hedevig von Løwenhielm (1661–1719). Herr og fru Brockenhuus bosatte seg på Hovinsholm, der de oppførte den hovedbygningen som skulle stå der fram til den ble ødelagt av brann i 1937. Den ble oppført i 1685 eller 1686 etter en brann, og hadde 32 rom og en stor sal. Brockenhuus brukte også Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, og ekserserte sitt eget livkompani der. Skredshol og Tjerne ble brukt som avlsgarder under Hovinsholm. I 1698 fikk herr og fru Brockenhuus tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, der de ble begravet da de døde.<ref>Rian, «Caspar Christopher Brockenhuus».</ref> | ||