276 671
redigeringer
(lenke til framtidig artikkel) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hovinsholm 2.jpg|Hovinsholm i 1885.|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}} | {{thumb|Hovinsholm 2.jpg|Hovinsholm i 1885.|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}} | ||
{{thumb|Hovedbygning Hovelsrud.JPG|En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd | {{thumb|Hovedbygning Hovelsrud.JPG|En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd i 1849.|Øyvind Holmstad (2012).}} | ||
{{thumb|Grimsrudbygninga.jpg|En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].|Jensens (2007).}} | {{thumb|Grimsrudbygninga.jpg|En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på [[Hedmarksmuseet]].|Jensens (2007).}} | ||
'''[[Hovinsholmgodset|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723. | '''[[Hovinsholmgodset|Det hørte et omfattende gods]]''' til garden [[Hovinsholm]] på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av [[Jens Bjelke]] ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkas]] gods. Fra 1639 hørte alle garder på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]], enka etter [[Caspar Christopher Brockenhuus]], døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723. | ||
Nedenfor er ei liste over garder som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie. | Nedenfor er ei liste over garder på Helgøya som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie. I tillegg kommer blant annet [[Grøna (Østre Toten gnr. 37)|Grøna (Riddersæter)]] på [[Toten]]. | ||
== Garder == | == Garder == | ||
Linje 197: | Linje 197: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992, s. 43 (om Grøna). | |||
* Hans P. Hosar. ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-tallet: ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, 1981. | * Hans P. Hosar. ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-tallet: ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, 1981. | ||
* Gunhild Kolstad. ''Nes bygdebok'', bind 2, del 1. 1990. | * Gunhild Kolstad. ''Nes bygdebok'', bind 2, del 1. 1990. | ||
[[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Garder]] | ||
{{artikkelkoord|60.718515|N|11.008804|Ø}} | |||
{{bm}} |