Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
Mollgard-lenke, litt redigering
m (kategorisplitting) |
(Mollgard-lenke, litt redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hunn 1950-åra.jpg|Hunnsjordet på slutten av 1950-tallet. Området er nesten fullt utbygd (ukjent fotograf).}}{{thumb høyre|Framleiren Hunnsjordet 1949.jpg|Framleiren på Hunnsjordet i 1949.|Sigmund Grønland}}'''[[Hunnsjordet]]''' er en bydel på [[Gjøvik]], rett nord for bykjernen. Området er først og fremst et villastrøk, men her er det også betydelige offentlige institusjoner som [[Gjøvik videregående skole]] og [[Gjøvik sjukehus]]. [[Gjøvik idrettsplass]] ligger også her. | {{thumb høyre|Hunn 1950-åra.jpg|Hunnsjordet på slutten av 1950-tallet. Området er nesten fullt utbygd (ukjent fotograf).}}{{thumb høyre|Framleiren Hunnsjordet 1949.jpg|Framleiren på Hunnsjordet i 1949.|Sigmund Grønland}}'''[[Hunnsjordet]]''' er en bydel på [[Gjøvik]], rett nord for bykjernen. Området er først og fremst et villastrøk, men her er det også betydelige offentlige institusjoner som [[Gjøvik videregående skole]] og [[Gjøvik sjukehus]]. [[Gjøvik idrettsplass]] ligger også her. | ||
Som navnet viser, var dette opprinnelig et jorde under storgarden [[Hunn (Gjøvik)|Hunn]]. Området rundt idrettsplassen var det første som ble bygd ned. Dette arealet, på ca. 25 mål, kjøpte Gjøvik Sparebank fra Hunn i 1910 for å gi byen en kombinert utstillings- og sportsplass. I 1921 ble resten av Hunnsjordet overført fra Vardal til Gjøvik kommune med tanke på boligbygging. I løpet av mellomkrigsåra ble det reist mange villaer på jordet. Sjukehuset ble også innvia i denne perioden (1925). Under [[Ski-NM på Gjøvik|Ski-NM]] i 1947 var det igjen noe åpent areal som ble brukt under langrennet, men i løpet av de følgende åra ble også dette bygd ned, både med villaer og nye, videregående skoler (yrkesskole og høyere skole). Siste fasen i utbygginga av Hunnsjordet kom for alvor i gang etter Framleiren sommeren 1949. Vardal kommune ba alle som hadde tenkt å bygge i 1949, om å vente til etter leiren. | Som navnet viser, var dette opprinnelig et jorde under storgarden [[Hunn (Gjøvik)|Hunn]]. Området rundt idrettsplassen var det første som ble bygd ned. Dette arealet, på ca. 25 mål, kjøpte Gjøvik Sparebank fra Hunn i 1910 for å gi byen en kombinert utstillings- og sportsplass. I 1921 ble resten av Hunnsjordet overført fra [[Vardal kommune|Vardal]] til Gjøvik kommune med tanke på boligbygging. I løpet av mellomkrigsåra ble det reist mange villaer på jordet. Sjukehuset ble også innvia i denne perioden (1925). | ||
Under [[Ski-NM på Gjøvik|Ski-NM]] i 1947 var det igjen noe åpent areal som ble brukt under langrennet, men i løpet av de følgende åra ble også dette bygd ned, både med villaer og nye, videregående skoler (yrkesskole og høyere skole). Siste fasen i utbygginga av Hunnsjordet kom for alvor i gang etter Framleiren sommeren 1949. Vardal kommune ba alle som hadde tenkt å bygge i 1949, om å vente til etter leiren. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', 2004. | *Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', 2004. | ||
*Grønland, Tormod: «Den nordiske Framleiren 1949», i [[Årbok for Gjøvik]] 1999, s. 96-108. | *Grønland, Tormod: «Den nordiske Framleiren 1949», i [[Årbok for Gjøvik]] 1999, s. 96-108. | ||
*Mollgard | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 272-273. | ||
*Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000. | *Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000. | ||
[[kategori:Bydeler]] | [[kategori:Bydeler]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||