Veiledere, Administratorer
2 301
redigeringer
Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 06:39
, 5. mar. 2019Noe omskriving av tekst
Ingen redigeringsforklaring |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Noe omskriving av tekst) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap == | == Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap == | ||
{{thumb|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars løftet | {{thumb|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars hadde dessuten lite tålmodighet med detaljer og var ikke utholdende i studiet av primærkilder, mente kritikerne. Til gjengjeld løftet han fram de lange og overgripende linjene i utviklingen og gikk energisk inn for å skape store synteser og sammenfatninger av det norske samfunns utvikling fra de eldste tider til venstrestaten på slutten av 1800-tallet. | ||
En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende: | En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende: | ||