Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 10:48
, 29. mai 2019Korr.
Ingen redigeringsforklaring |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap == | == Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap == | ||
{{thumb|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars løftet | {{thumb|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars hadde dessuten lite tålmodighet med detaljer og var ikke utholdende i studiet av primærkilder, mente kritikerne. Til gjengjeld løftet han fram de lange og overgripende linjene i utviklingen og gikk energisk inn for å skape store synteser og sammenfatninger av det norske samfunns utvikling fra de eldste tider til venstrestaten på slutten av 1800-tallet. | ||
En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende: | En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende: | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Mottakelse == | == Mottakelse == | ||
Resultatet begeistret oppdragsgiverne. Her var ingen forsøk på [[syntese|synteser]], ingen lange linjer i historien, ingen spor av det frodige, levende – av og til blomstrende – «sarske» språk. Johnsens framstilling var i stedet preget av nærkontakt med kildematerialet, kompakt, tettpakket med informasjon og støpt i et tørt, nøkternt og kjølig språk. Ingen skulle være i tvil om at dette var vitenskap. «Som historikar var han sakleg og kjøleg», skrev Lars Reinton seinere | Resultatet begeistret oppdragsgiverne. Her var ingen forsøk på [[syntese|synteser]], ingen lange linjer i historien, ingen spor av det frodige, levende – av og til blomstrende – «sarske» språk. Johnsens framstilling var i stedet preget av nærkontakt med kildematerialet, kompakt, tettpakket med informasjon og støpt i et tørt, nøkternt og kjølig språk. Ingen skulle være i tvil om at dette var vitenskap. «Som historikar var han sakleg og kjøleg», skrev Lars Reinton seinere om sin kollega, «Alt er solid, objektiv og sakleg vitskap», men føyde han til, også «utan den egging og spaning som ein finn i verka til andre av hans samtidige som hadde eit utprega sosial-politisk eller nasjonalt livssyn».<ref>Reinton, Minneord: s. 50f.</ref> Kanskje var det [[Halvdan Koht]] Reinton hadde i tankene? | ||
== Innhold og virkningshistorie == | == Innhold og virkningshistorie == | ||