Husbondskar: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''[[Husbondskar|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte "en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre." | En '''[[Husbondskar|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte "en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre." | ||
Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. "Havde vi enda haft en flink høsben", sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad# | Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. "Havde vi enda haft en flink høsben", sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919|brev i 1919]]. | ||
Det er flytende grenser mellom begrepa husbondskar og [[Gardsbestyrer|gardsbestyrer]], men en gardsbestyrer kunne ha ei friere rolle. I likhet med [[Agronom|agronomen]] hadde gardsbestyreren gjerne formell landbruksutdanning. Agronomene og gardsbestyrerne dukka opp midt på 1800-tallet, da de første landbruksskolene hadde starta. | Det er flytende grenser mellom begrepa husbondskar og [[Gardsbestyrer|gardsbestyrer]], men en gardsbestyrer kunne ha ei friere rolle. I likhet med [[Agronom|agronomen]] hadde gardsbestyreren gjerne formell landbruksutdanning. Agronomene og gardsbestyrerne dukka opp midt på 1800-tallet, da de første landbruksskolene hadde starta. | ||
Sideversjonen fra 22. des. 2010 kl. 09:28
En husbondskar leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig husbondens jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte "en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre."
Uttalen av ordet varierte noe. På Toten ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. "Havde vi enda haft en flink høsben", sukka gardkjerringa Jørgine Fjeldstad i et brev i 1919.
Det er flytende grenser mellom begrepa husbondskar og gardsbestyrer, men en gardsbestyrer kunne ha ei friere rolle. I likhet med agronomen hadde gardsbestyreren gjerne formell landbruksutdanning. Agronomene og gardsbestyrerne dukka opp midt på 1800-tallet, da de første landbruksskolene hadde starta.
Aschehougs konversationsleksikon (1922)
"Husbondskar var før landbruksskolenes tid tittelen for en gaardsfuldmægtig paa landet. Regelmæssig var h. en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre. H. er senere avløst av agronomer."