Husbondskar: Forskjell mellom sideversjoner
(→Søk også i: korr.) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Søk også i == | == Søk også i == | ||
*[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi Norsk ordboks "metaordbok"] | *[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"] | ||
[[Kategori:Yrker]] | [[Kategori:Yrker]] | ||
[[Kategori:Landbruk]] | [[Kategori:Landbruk]] | ||
Sideversjonen fra 4. jan. 2011 kl. 10:31
En husbondskar leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig husbondens jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte "en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre."
Uttalen av ordet varierte noe. På Toten ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. "Havde vi enda haft en flink høsben", sukka gardkjerringa Jørgine Fjeldstad i et brev i 1919.
Ordet husbondskar har blitt brukt nesten synonymt med en del andre begrep. Ivar Aasen fører opp husbonddreng i si ordbok. Dette utleder han som "Gaardskarl, første Tjener". Begrepet har muligens blitt mest brukt på Vestlandet. Det er også flytende grenser mellom orda husbondskar og gardsbestyrer, men en gardsbestyrer kunne ha ei friere rolle. I likhet med agronomen hadde gardsbestyreren gjerne formell landbruksutdanning. Agronomene og gardsbestyrerne dukka opp midt på 1800-tallet, da de første landbruksskolene hadde starta.
Aschehougs konversationsleksikon (1922)
"Husbondskar var før landbruksskolenes tid tittelen for en gaardsfuldmægtig paa landet. Regelmæssig var h. en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre. H. er senere avløst av agronomer."