Husbondskar: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. "Havde vi enda haft en flink høsben", sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919|brev i 1919]]. | Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. "Havde vi enda haft en flink høsben", sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919|brev i 1919]]. | ||
Ordet husbondskar har blitt brukt nesten synonymt med en del andre begrep. [[Ivar Aasen]] fører opp ''husbonddreng'' i si ordbok fra 1873. Dette utleder han som "Gaardskarl, første Tjener". Begrepet har muligens blitt mest brukt på Vestlandet. Det er også flytende grenser mellom orda husbondskar og [[Gardsbestyrer|gardsbestyrer]] | Ordet husbondskar har blitt brukt nesten synonymt med en del andre begrep. [[Ivar Aasen]] fører opp ''husbonddreng'' i si ordbok fra 1873. Dette utleder han som "Gaardskarl, første Tjener". Begrepet har muligens blitt mest brukt på Vestlandet. Det er også flytende grenser mellom orda husbondskar, gardsfullmektig og [[Gardsbestyrer|gardsbestyrer]]. I likhet med [[Agronom|agronomen]] hadde gardsbestyreren gjerne formell landbruksutdanning. Agronomene og gardsbestyrerne dukka opp midt på 1800-tallet, da de første landbruksskolene hadde starta. | ||
== Aschehougs konversationsleksikon (1922) == | == Aschehougs konversationsleksikon (1922) == | ||
Sideversjonen fra 4. jan. 2011 kl. 12:41
En husbondskar leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig husbondens jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte "en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre."
Uttalen av ordet varierte noe. På Toten ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. "Havde vi enda haft en flink høsben", sukka gardkjerringa Jørgine Fjeldstad i et brev i 1919.
Ordet husbondskar har blitt brukt nesten synonymt med en del andre begrep. Ivar Aasen fører opp husbonddreng i si ordbok fra 1873. Dette utleder han som "Gaardskarl, første Tjener". Begrepet har muligens blitt mest brukt på Vestlandet. Det er også flytende grenser mellom orda husbondskar, gardsfullmektig og gardsbestyrer. I likhet med agronomen hadde gardsbestyreren gjerne formell landbruksutdanning. Agronomene og gardsbestyrerne dukka opp midt på 1800-tallet, da de første landbruksskolene hadde starta.
Aschehougs konversationsleksikon (1922)
"Husbondskar var før landbruksskolenes tid tittelen for en gaardsfuldmægtig paa landet. Regelmæssig var h. en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre. H. er senere avløst av agronomer."