Huseby (Blaker): Forskjell mellom sideversjoner
(Utvider artikkelen) |
(informasjon fra folketellinger) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
I senmiddelalderen ble tre omkringliggende garder lagt øde, nemlig Hellerud, Tronrud og Mjønerud. Disse ble så liggende som underbruk under Husebygardene. Tronrud gjenoppstod som husmannsplass under Huseby store en gang før manntallet 1701,<ref>Lillevold 1963, side 583-584.</ref> Hellerud ble husmannsplass under Huseby lille rundt 1770,<ref>Lillevold 1963, side 564.</ref> mens Mjønerud gikk opp i Huseby store. | I senmiddelalderen ble tre omkringliggende garder lagt øde, nemlig Hellerud, Tronrud og Mjønerud. Disse ble så liggende som underbruk under Husebygardene. Tronrud gjenoppstod som husmannsplass under Huseby store en gang før manntallet 1701,<ref>Lillevold 1963, side 583-584.</ref> Hellerud ble husmannsplass under Huseby lille rundt 1770,<ref>Lillevold 1963, side 564.</ref> mens Mjønerud gikk opp i Huseby store. | ||
I folketellinga 1801 var Huseby store delt mellom fire husbonder som brukte hver sin fjerdepart, og det var tre husmenn med jord under garden, samt én uten jord. Huseby lille var udelt, og hadde én husmann «med liden jord». | |||
I matrikkelutkastet fra 1950 var det til sammen 54 bruksnummer på Huseby, 18 under Huseby lille (gnr. 73) og 36 under Huseby store (gnr. 74).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50%20gnr.%2073 Matrikkelutkastet 1950] for Huseby lille og gnr. 74 Husebye store.</ref> Etter kommunesammenslåinga mellom Blaker og Sørum fikk gardene henholdsvis gnr. 119 og 120. | I matrikkelutkastet fra 1950 var det til sammen 54 bruksnummer på Huseby, 18 under Huseby lille (gnr. 73) og 36 under Huseby store (gnr. 74).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50%20gnr.%2073 Matrikkelutkastet 1950] for Huseby lille og gnr. 74 Husebye store.</ref> Etter kommunesammenslåinga mellom Blaker og Sørum fikk gardene henholdsvis gnr. 119 og 120. | ||
| Linje 36: | Linje 38: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{folketelling bosted land|bf01058220001604|Huusebye Store|1801|Aurskog prestegjeld}}. | |||
* {{folketelling bosted land|bf01058220002366|Huusebye Lille|1801|Aurskog prestegjeld}}. | |||
* [http://snl.no/Huseby%2Fg%C3%A5rdsnavn «Huseby – gårdsnavn»] i ''Store norske leksikon''. | * [http://snl.no/Huseby%2Fg%C3%A5rdsnavn «Huseby – gårdsnavn»] i ''Store norske leksikon''. | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS23757%405393=on Huseby «lille og store»] i Oluf Rygh, ''Norske Gaardnavne''. Digital versjon. | * [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS23757%405393=on Huseby «lille og store»] i Oluf Rygh, ''Norske Gaardnavne''. Digital versjon. | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 11:46
| Huseby | |
|---|---|
| Alt. navn: | Húsabýr, Husabœ, Husaby, Hußeby, Husebye |
| Først nevnt: | 1339 (?) |
| Sted: | Blaker |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Sørum |
| Gnr.: | 119, 120 |
Huseby er en navnegard i Blaker i Sørum kommune. Navnegarden omfatter matrikkelgardene Huseby lille (gnr. 119) og Huseby store (gnr. 120). Dialektuttalen er Husby (med tonem 2).
Navnet Huseby kommer av norrønt Húsabýr, som ifølge Oluf Rygh betyr «gard med store og gode hus». Omtrent femti store garder i Norge deler dette navnet, de aller fleste i sørøst-Norge, og det er sannsynlig at disse var en slags kongsgarder med kongelige ombudsmenn som kunne ha både sivile og militære funksjoner. De har tilhørt krongodset, og kan sannsynligvis dateres til sen vikingtid eller tidlig middelalder.
Historie
Ifølge Eyvind Lillevold har det vært to Huseby-garder i Blaker så langt tilbake man kan følge dem i historia. Han mente at garden kan ha vært sjølve sentrumsgarden i Blaker, og pekte på følgende faktorer: den sentrale beliggenheta, gravfunn fra eldre og yngre jernalder, gravhauger og gravfelt.
Første gang Huseby er nevnt i Diplomatarium Norvegicum er 1. april 1339, da en Orm Øysteinssøn kjøpte «Husa b/oe/ ær ligger a Bla[u]kum» av Sigurd Thordssøn.[1] 20. september 1383 er så «Husaby j østra gardenom sem ligger j Fossokn a Blokum» nevnt i forbindelse med salget av en annen gard.[2] Det er her Huseby store som er nevnt som «Huseby østre», noe som går igjen i middelalderkilder. Huseby lille er derimot ikke nevnt i kilder fra denne perioden.[3]
I senmiddelalderen ble tre omkringliggende garder lagt øde, nemlig Hellerud, Tronrud og Mjønerud. Disse ble så liggende som underbruk under Husebygardene. Tronrud gjenoppstod som husmannsplass under Huseby store en gang før manntallet 1701,[4] Hellerud ble husmannsplass under Huseby lille rundt 1770,[5] mens Mjønerud gikk opp i Huseby store.
I folketellinga 1801 var Huseby store delt mellom fire husbonder som brukte hver sin fjerdepart, og det var tre husmenn med jord under garden, samt én uten jord. Huseby lille var udelt, og hadde én husmann «med liden jord».
I matrikkelutkastet fra 1950 var det til sammen 54 bruksnummer på Huseby, 18 under Huseby lille (gnr. 73) og 36 under Huseby store (gnr. 74).[6] Etter kommunesammenslåinga mellom Blaker og Sørum fikk gardene henholdsvis gnr. 119 og 120.
Referanser
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind IV, nummer 236.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind III, nummer 450.
- ↑ Lillevold 1963, side 559.
- ↑ Lillevold 1963, side 583-584.
- ↑ Lillevold 1963, side 564.
- ↑ Matrikkelutkastet 1950 for Huseby lille og gnr. 74 Husebye store.
Kilder
- Mal:Folketelling bosted land.
- Mal:Folketelling bosted land.
- «Huseby – gårdsnavn» i Store norske leksikon.
- Huseby «lille og store» i Oluf Rygh, Norske Gaardnavne. Digital versjon.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963.