Skribenter
21 209
redigeringer
Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside) (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. jan. 2022 kl. 17:02
, 3. jan. 2022ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 122: | Linje 122: | ||
|} | |} | ||
NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964. | NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964. | ||
{{thumb|Høiby Brandval vestside 1962.jpg|Nærmest bruket Negård, bak plassen Høiby med nytt gult bolighus, og bakerst til høyre småbruket Solbakken. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}} | {{thumb|Høiby Brandval vestside 1962.jpg|Nærmest bruket Negård, bak plassen Høiby under Kirkhus med nytt gult bolighus, og bakerst til høyre småbruket Solbakken. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}} | ||
De eldste husmannsplassene er fra 1600-tallet. Det finnes 8-10 plasser nevnt i kildene fra den tiden, men det er ikke like enkelt å finne opplysninger om bosetningen. Interessant for kretsen er at flere rydningsplasser ble ryddet av innvandrede finner, eller at disse etablerte seg på setrene og gjorde de til helårsboplasser, ikke ulikt praksisen på Brandval Finnskog. På slutten av 1700-tallet kom flere nye plasser, og utover hele 1800-tallet kom stadig nye. Enkelte grunneiere valgte å skille ut og selge, mens andre lenge beholdt mulighetene for å leie gjennom bygsel eller husmannskontrakter. | De eldste husmannsplassene er fra 1600-tallet. Det finnes 8-10 plasser nevnt i kildene fra den tiden, men det er ikke like enkelt å finne opplysninger om bosetningen. Interessant for kretsen er at flere rydningsplasser ble ryddet av innvandrede finner, eller at disse etablerte seg på setrene og gjorde de til helårsboplasser, ikke ulikt praksisen på Brandval Finnskog. På slutten av 1700-tallet kom flere nye plasser, og utover hele 1800-tallet kom stadig nye. Enkelte grunneiere valgte å skille ut og selge, mens andre lenge beholdt mulighetene for å leie gjennom bygsel eller husmannskontrakter. | ||