Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)
Tørmoen krets er området nordvest i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 1 – 16 (nå gnr 74 – 89) tilhørte kretsen mens noen plasser under gnr 16 (89) Bjørnstad, til tider ble betjent av Bånerud krets. Til forveksling finnes også en gard i Brandval som heter Tørmoen, men den ligger i Sørroa i nærheten av Brandval Finnskog.
Organisering og bosetning i Tørmoen krets
Foruten skolekrets har Tørmoen også vært valgkrets og folketellingskrets. Lokalt omtales (deler av) området som Breiroa (og Vestroa). Grensene til nabokretsene har vært nokså stabile, med Glomma i øst, men etter vegutbygging og kjøremuligheter fikk barn fra søndre del av kretsen skole på Bånerud. Kretsens grense i nord mot Grue har også ligget fast, men nærhet og kommunikasjonsforhold har skapt mange familiære bånd til Neskvern-grenda.
Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 var det også skole ved vegkrysset nord for Eidstjernet. Den ble lagt ned i 1893 og den nye skolen på Tørmoen skulle dekke hele kretsen. Imidlertid har det vært filialer på Foss, Fossmoen og Holt – av praktiske grunner, og Grues skole ved Geittjernet kunne en tid også benyttes av Brandval-elevene vest i kretsen.
Typisk for dette området er at gardene ikke har hatt eiendommene samlet. Spesielt gardene langs Glomma har hatt beiteteiger og skogsteiger lengre vest, og der hadde også de fleste gardene sine setre. Noen av disse fikk senere fast bosetning. Den nokså vannrike Agnåa har delt kretsen kommunikasjonsmessig, men ikke hindret at garder har hatt parseller på «are sia» - til hamning eller hjemmeskog. Oppdemmingen av Agnåa resulterte i flere møllebruk og kverner som også medførte egne husmannsplasser for møllerne.
Utviklingen
I 1801 hadde dette området gardene Ramsøyen, Fosey, Field, Breen, Bingen, Hynden, Tuskind, Holth, Ruud, Foss, Kirkhuus, Aarnes, Solberg og Biørnstad. Dette året var det 21 gardbrukere fordelt på disse 14 gardene. Samtidig var det 26 husmenn og to huskoner med jord.
I 1801 bodde 311 personer her noe som utgjorde 15,6 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 633 personer i Tørmoen krets, og det tilsvarte 16,0 prosent. I år 1900 var det 593 bosatte i kretsen, og dette året bodde 17,8 prosent av kommunens innbyggere her. Tørmoen krets har nesten hatt en fordobling av folketallet fra 1801 til 1900 og noe mer enn sognet for øvrig hvor økningen var på 68 prosent.
Hynden og Tuskind ble senere slått sammen, og fire husmannsplasser ble gjort om til tre selvstendige bruk og garder: Geiterud som var husmannsplass under Aarnes, Paulsrud som var husmannsplass under Breen, mens de to husmannsplassene under Ramsøyen og Aarnes langt i vest og nær grensen til Grue, ble til garden Overåsberget.
Området har dessuten vært preget av eierskifter som følge av pantsetting av eiendommer, konkurser og salg til nye eiere. Som en kuriositet finnes flere eksempler på plasser hvor husmannen hadde kontrakt med en gardeier, men når plassen skulle utskilles (matrikuleres) skjedde det fra en annen gard. Mens man tidligere benyttet matrikkelnummer og løpenummer for inndeling av eiendommer, gikk man i gardsmatrikkelen fra 1886 over til gardsnummer og bruksnummer. Fra da har området hatt 16 garder med ulikt antall gardparter og bruk.
Husmenn på 16- og 1700-tallet
Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.
Innen Tørmoen krets er imidlertid Åmot under Bjørnstad nevnt i kilder fra 1611, Breen hadde husmann i 1614, sannsynligvis på Breenmoen. Kopmoen under Foseid er nevnt 1661 og Hellerud under Ramsøy i 1672. I 1723 nevnes husmann på Ruud og på Engen under Foseid.
Husmannsplassene
Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 90 husmannsplasser, men ikke likt fordelt på de 16 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.
| Gardsnr. | Gardsnavn
(matrikkelnavn) |
Antall
plasser |
Navn på plassene
(alfabetisk innen hver gard) | |
| Gl. | Nytt | |||
| 1 | 74 | Ramsøien | 16 | Einarsrud, Gruvbråten, Hellerud vestre, Hellerud østre, Husholen, Kvernbråten, Linderud, Nordset, Haugom vestre (Nyhus), Oppi, Ramsøyberget, Ramsøyseter, Råberget, Snipen, Velten, Vestby |
| 2 | 75 | Fosseid | 8 | Foseidberget, Foseidbråten, Foseidengen, Foseidteigen (øvre og nedre), Kopmoen, Mellom, Smedstad |
| 3 | 76 | Fjeld | 4 | Fjeldsbråten, Ryjordet, Vestfjeld, Vestli (Nylenden) |
| 4 | 77 | Breen | 12 | Breenmoen midtre, Breenmoen nordre, Breenmoen søndre (Rudsmoen), Breenåsen, Haugom østre (Haugland), Hytjan øvre, Kvernstuen, Møllehaugen, Nordfjeld, Onsrud, Stenerud nedre, Øverby |
| 5 | 78 | Bingen | 5 | Bingsdalen vestre, Bingsdalen østre, Hytjan nedre, Kålhagen, Snyten (Vestheim) |
| 6 | 79 | Hynnen | 9 | Foseidtangen, Hynnensetra, Hynnenstuen, Hynnenmoen (Syversrud), Kolsrud, Liset, Smedstuen, Tangen, Tørmoen |
| 7 | 80 | Holt | 2 | Holtbråten (Solheim), Østby (Østli) |
| 8 | 81 | Gjeiterud | 2 | Geiterud, Gjermundsrud (Alfheim) |
| 9 | 82 | Overaasberget | 4 | Bjørneby, Overåsberget midtre, Overåsberget vestre (Torkildsrud), Overåsberget østre |
| 10 | 83 | Rud | 4 | Rolighaugen, Rudsætra, Stenerud øvre |
| 11 | 84 | Paalsrud | 1 | Paulsrud |
| 12 | 85 | Foss | 4 | Fjeldsteppen, Fossbråten, Fossmoen søndre, Myren |
| 13 | 86 | Kirkhus | 4 | Høiby, Kirkemo, Kirkhushagen, Sørli |
| 14 | 87 | Aarnes | 3 | Skineb, Årnesberget, Årnestangen |
| 15 | 88 | Solberg | 3 | Svartbråten, Bratbakken, Vestby |
| 16 | 89 | Bjørnstad | 8 | Bjørnstadbråten, Brenna, Guldhaugen, Langbråten vestre, Langbråten østre, Piparud, Sølvhullet, Aamot |
NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.
De eldste husmannsplassene er fra 1600-tallet. Det finnes 8-10 plasser nevnt i kildene fra den tiden, men det er ikke like enkelt å finne opplysninger om bosetningen. Interessant for kretsen er at flere rydningsplasser ble ryddet av innvandrede finner, eller at disse etablerte seg på setrene og gjorde de til helårsboplasser, ikke ulikt praksisen på Brandval Finnskog. På slutten av 1700-tallet kom flere nye plasser, og utover hele 1800-tallet kom stadig nye. Enkelte grunneiere valgte å skille ut og selge, mens andre lenge beholdt mulighetene for å leie gjennom bygsel eller husmannskontrakter.
Interessant er at mange av oppsitterne var skogsarbeidere i tillegg til å ha husdyr og dyrking av egen plass. Det var nok mer vanlig å betale avgift til gardeierne ennå utføre pliktarbeid slik de opprinnelige husmannskontraktene la opp til. Etter århundreskiftet og i begynnelsen av det 20. århundre ble de aller fleste plassene utskilt som egne bruk, men det finnes oppsittere som først ble selveiere rundt 1950. 20 husmannsplasser ble selveierbruk før år 1900, 35 ble utskilt som egne bruk fram til 1930, mens rundt 25 av husmannsplassene i kretsen ble nedlagt uten å bli utskilt som egne bruk.
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Tørmoen krets på Brandval vestside.
- Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag