Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 27: | Linje 27: | ||
==Utviklinga i andre halvdel av 1700-talet== | ==Utviklinga i andre halvdel av 1700-talet== | ||
Utover siste halvdel av 1700-talet dukkar det opp stadig fleire plasser. Jernverket hadde ei oppgangstid framover mot 1780, i drivartida til [[Pål Holst Irgens]], og mange plassar kom sjølvsagt til i verksområdet og nordover (vestover) langs den viktigaste handelsvegen for Verket, over [[Lesjaskogsvatnet]], forbi stangjernshammaren ved Håmårfossen i [[Rauma (elv)|Rauma]] og ned til [[Romsdalsmartnan]]. Men dei fleste, over ein tredjedel, kom til sørover i hovudsoknet. Til saman er det i bygdebokprosjektet registrert nesten 150 nye plassar i denne perioden. 17 av desse vart fråflytt att før 1801, og alle desse låg i hovudsoknet, sør for Verket. | Utover siste halvdel av 1700-talet dukkar det opp stadig fleire plasser. Jernverket hadde ei oppgangstid framover mot 1780, i drivartida til [[Pål Holst Irgens]], og mange plassar kom sjølvsagt til i verksområdet og nordover (vestover) langs den viktigaste handelsvegen for Verket, over [[Lesjaskogsvatnet]], forbi stangjernshammaren ved Håmårfossen i [[Rauma (elv)|Rauma]] og ned til [[Romsdalsmartnan]]. Men dei fleste, over ein tredjedel, kom til sørover i hovudsoknet. Til saman er det i bygdebokprosjektet registrert nesten 150 nye plassar i denne perioden. 17 av desse vart fråflytt att før 1801, og alle desse låg i hovudsoknet, sør for Verket. | ||
==Utviklinga i første halvdel av 1800-talet== | |||
Det er så i første halvdel av 1800-talet at talet på bustadar i denne kategorien i Lesja veks raskast. Bygdeboka har registrert nokså nøyaktig ___ nye plassar i denne perioden, | |||
==Referanse== | ==Referanse== |