Husmannsplassene på Måsan: Forskjell mellom sideversjoner
m (Lenking og pirk.) |
(onlyinclude, årstallsendring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Svenskestua.jpg|Husmannsplassen Svenskestua}} | <onlyinclude>{{thumb|Svenskestua.jpg|Husmannsplassen Svenskestua}} | ||
'''Sletta''' mellom [[Nitelva]] og [[Leira]] het [[Måsan]], og her lå flere [[husmannsplass]]er. Den sørligste delen av sletta tilhørte [[Sørum gård]] og het [[Sørumsnesene]], eller bare ''Nesa'' som stedet heter lokalt. Husmannsplasser som lå her i [[1865]] var [[Sørumsneset]], [[Ekelund]], [[Lurka]], [[Over]], [[Mosen]], [[Stolpopp]], [[Furuset]]. De nordlige delene het [[Kjellermyra]] og [[Kjellervolla]], eller bare ''Volla'', som stedet heter lokalt. Denne delen av Måsan tilhørte [[Kjeller gård]]. Her lå husmannsplassene [[Volla]], [[Kjellereiet]], [[Tangen]], [[Furulund]] og [[Svenskestua]]. | '''Sletta''' mellom [[Nitelva]] og [[Leira]] het [[Måsan]], og her lå flere [[husmannsplass]]er. Den sørligste delen av sletta tilhørte [[Sørum gård]] og het [[Sørumsnesene]], eller bare ''Nesa'' som stedet heter lokalt. Husmannsplasser som lå her i [[1865]] var [[Sørumsneset]], [[Ekelund]], [[Lurka]], [[Over]], [[Mosen]], [[Stolpopp]], [[Furuset]]. De nordlige delene het [[Kjellermyra]] og [[Kjellervolla]], eller bare ''Volla'', som stedet heter lokalt. Denne delen av Måsan tilhørte [[Kjeller gård]]. Her lå husmannsplassene [[Volla]], [[Kjellereiet]], [[Tangen]], [[Furulund]] og [[Svenskestua]]. | ||
Flere av plassene ble ryddet på [[1700-tallet]], men sannsynligvis ble de fleste opprettet i perioden 1820-1860. Plassene ble borte etter hvert som [[Lillestrøm]] vokste fram. På den nordlige delen av sletta ble [[Kjeller flyplass]] bygd. | Flere av plassene ble ryddet på [[1700-tallet]], men sannsynligvis ble de fleste opprettet i perioden 1820-1860. Plassene ble borte etter hvert som [[Lillestrøm]] vokste fram. På den nordlige delen av sletta ble [[Kjeller flyplass]] bygd.</onlyinclude> | ||
Det er vanskelig å fastsette det nøyaktige folketallet på Måsan på grunnlag av de numeriske folketellingene, men på grunnlag av [[folketellingen]] i [[1855]] kan vi likevel finne ut at det bodde i overkant av 50 mennesker her. | Det er vanskelig å fastsette det nøyaktige folketallet på Måsan på grunnlag av de numeriske folketellingene, men på grunnlag av [[folketellingen]] i [[1855]] kan vi likevel finne ut at det bodde i overkant av 50 mennesker her. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Hals, Harald | * Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' ''Bind I''. Lillestrøm 1978. | ||
* Haavelmo, Halvor | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' ''Bind II''. Oslo 1950-1952. | ||
[[Kategori: Lillestrøm]] | [[Kategori: Lillestrøm]] | ||
[[Kategori: Skedsmo kommune]] | [[Kategori: Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori: Husmannsplasser i Akershus]] | [[Kategori: Husmannsplasser i Akershus]] | ||
Sideversjonen fra 13. mar. 2010 kl. 06:43
Sletta mellom Nitelva og Leira het Måsan, og her lå flere husmannsplasser. Den sørligste delen av sletta tilhørte Sørum gård og het Sørumsnesene, eller bare Nesa som stedet heter lokalt. Husmannsplasser som lå her i 1865 var Sørumsneset, Ekelund, Lurka, Over, Mosen, Stolpopp, Furuset. De nordlige delene het Kjellermyra og Kjellervolla, eller bare Volla, som stedet heter lokalt. Denne delen av Måsan tilhørte Kjeller gård. Her lå husmannsplassene Volla, Kjellereiet, Tangen, Furulund og Svenskestua.
Flere av plassene ble ryddet på 1700-tallet, men sannsynligvis ble de fleste opprettet i perioden 1820-1860. Plassene ble borte etter hvert som Lillestrøm vokste fram. På den nordlige delen av sletta ble Kjeller flyplass bygd.
Det er vanskelig å fastsette det nøyaktige folketallet på Måsan på grunnlag av de numeriske folketellingene, men på grunnlag av folketellingen i 1855 kan vi likevel finne ut at det bodde i overkant av 50 mennesker her.
Navnet Måsan finnes i dag i navnet Måsasvingen som er krysset der hovedinnfartsveien fører inn til Lillestrøm fra nord.
Kilder
Utrykt kilde
- Folketellingen for Skedsmo Herred 1855
Digital kilde
Litteratur
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952.