Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|husmann}} | {{leksikon|husmann}} | ||
<onlyinclude> {{thumb|Kaggenlaven.jpg|[[Kaggen]] på Furuset i Oslo var opprinnelig en husmannsplass under Stubberud.|Trond Nygård 2009}} En '''[[husmann]]''' var en bruker på en plass som han bygslet av gårdeieren, kalt en [[husmannsplass]]. Betalingen skjedde gjennom pliktarbeid og/eller i kontanter. Husmenn satt ikke på matrikulert jord; bygslet man matrikulert jord var man å betrakte som [[leilending]]. Husmannsplassen hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en del av eierens gård. Husene var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som lett kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet. Statusen som husmann kunne vise seg i en persons navn. Det var vanlig å bruke navnet på gården man bodde på som en del av navnet, og husmenn brukte da ofte eiergårdens navn med tillegg av -eie. | <onlyinclude> {{thumb|Kaggenlaven.jpg|[[Kaggen]] på Furuset i Oslo var opprinnelig en husmannsplass under Stubberud.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2009)}} | ||
En '''[[husmann]]''' var en bruker på en plass som han bygslet av gårdeieren, kalt en [[husmannsplass]]. Betalingen skjedde gjennom pliktarbeid og/eller i kontanter. Husmenn satt ikke på matrikulert jord; bygslet man matrikulert jord var man å betrakte som [[leilending]]. Husmannsplassen hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en del av eierens gård. Husene var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som lett kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet. Statusen som husmann kunne vise seg i en persons navn. Det var vanlig å bruke navnet på gården man bodde på som en del av navnet, og husmenn brukte da ofte eiergårdens navn med tillegg av -eie. | |||
Betydningen av begrepet husmann har forandret seg over tid. Før midten av 1600- tallet betydde begrepet husmann dels en person som var innlosjert hos en bonde eller gårdeier i byen og som ikke drev jordbruk som hovednæring, dvs. tilsvarende en innerst. Men i denne tiden kunne betegnelsen husmann også bli brukt om en gardbruker i en lavere skatteklasse. Fra midten av 1600- tallet og utover 1700-tallet og 1800- tallet endret betegnelsen husmann seg til å bety en person som leide et ikke særskilt matrikulert jordstykke av en gårdbruker. Han betalte leien i penger eller ved arbeid for bonden.</onlyinclude> I følge Sølvi Sogner er"...viktigste kriterium på en husmann er adgangen til å pålegge ham arbeidsplikt, uten hensyn til om denne adgangen utnyttes eller ikke. Sorterer han ikke under husmannsloven med dens adgang til å ilegge ham arbeidsplikt, går han over i en annen kategori, og må regnes som innerst." <ref>S.Sogner NHU VIII s. 236-237.</ref> | Betydningen av begrepet husmann har forandret seg over tid. Før midten av 1600- tallet betydde begrepet husmann dels en person som var innlosjert hos en bonde eller gårdeier i byen og som ikke drev jordbruk som hovednæring, dvs. tilsvarende en innerst. Men i denne tiden kunne betegnelsen husmann også bli brukt om en gardbruker i en lavere skatteklasse. Fra midten av 1600- tallet og utover 1700-tallet og 1800- tallet endret betegnelsen husmann seg til å bety en person som leide et ikke særskilt matrikulert jordstykke av en gårdbruker. Han betalte leien i penger eller ved arbeid for bonden.</onlyinclude> I følge Sølvi Sogner er"...viktigste kriterium på en husmann er adgangen til å pålegge ham arbeidsplikt, uten hensyn til om denne adgangen utnyttes eller ikke. Sorterer han ikke under husmannsloven med dens adgang til å ilegge ham arbeidsplikt, går han over i en annen kategori, og må regnes som innerst." <ref>S.Sogner NHU VIII s. 236-237.</ref> | ||