Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(-) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Husmorvikar]]''' var ei yrkesgruppe som først og fremst skulle tre til hos barnefamilier, når den som hadde ansvaret for daglig tilsyn og stell i hjemmet (husmora) var blitt sjuk eller på annen måte ikke kunne utføre arbeidet sitt i hjemmet. | '''[[Husmorvikar]]''' var ei yrkesgruppe som først og fremst skulle tre til hos barnefamilier, når den som hadde ansvaret for daglig tilsyn og stell i hjemmet (husmora) var blitt sjuk eller på annen måte ikke kunne utføre arbeidet sitt i hjemmet. | ||
Allerede i årene før | Allerede i årene før [[andre verdenskrig]] gikk forskjellige kvinneorganisasjoner inn for å opprette husmorvikarstillinger. De hjelpeformene som da eksisterte, dekket hvert sitt avgrensede felt og ikke det spesielle behovet som oppstod når en husmor ble sjuk. | ||
I årene etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen med nye impulser fra Sverige som i 1944 innførte en tilskuddsordning til husmorvikarer. Ved kongelig resolusjon av 7. februar 1947 ble det oppnevnt en komité som skulle utrede spørsmålet om husmorvikarer. | I årene etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen med nye impulser fra Sverige som i 1944 innførte en tilskuddsordning til husmorvikarer. Ved kongelig resolusjon av 7. februar 1947 ble det oppnevnt en komité som skulle utrede spørsmålet om husmorvikarer. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Husmorvikarordningen fikk statsstøtte fra budsjettåret 1948/49 og ansvaret for utbygging og administrasjon av virksomheten ble lagt til sosialstyrene i kommunene. Det ble en rask utbygging og ordningen ble stadig utvidet i omfang. De statlige bevilgningene var til å begynne med relativt lave, mens i midten av 70-tallet var de oppe i 50% dekking av de samlete nettoutgiftene. I 1975 var de fleste kommunene omfattet av ordningen. | Husmorvikarordningen fikk statsstøtte fra budsjettåret 1948/49 og ansvaret for utbygging og administrasjon av virksomheten ble lagt til sosialstyrene i kommunene. Det ble en rask utbygging og ordningen ble stadig utvidet i omfang. De statlige bevilgningene var til å begynne med relativt lave, mens i midten av 70-tallet var de oppe i 50% dekking av de samlete nettoutgiftene. I 1975 var de fleste kommunene omfattet av ordningen. | ||
Før ordninga med statstilskudd kom i stand var det under 100 husmorvikarer i arbeid i hele landet. I 1952 var tallet kommet opp i ca. 1000. Fra statistikken i 1976 finner vi at det var 2107 husmorvikarer i hele landet, hvorav 512 ansatt på deltid. | Før ordninga med statstilskudd kom i stand, var det under 100 husmorvikarer i arbeid i hele landet. I 1952 var tallet kommet opp i ca. 1000. Fra statistikken i 1976 finner vi at det var 2107 husmorvikarer i hele landet, hvorav 512 ansatt på deltid. | ||
Etter hvert som det ble færre heltidshusmødre og sosiale ordninger som foreldepermisjoner, barnehager o.l. ble bygd ut, ble husmorvikarordninga avvikla. I dag gir kommunene personlig hjelp i hjemmene gjennom den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. | Etter hvert som det ble færre heltidshusmødre og sosiale ordninger som foreldepermisjoner, barnehager o.l. ble bygd ut, ble husmorvikarordninga avvikla. I dag gir kommunene personlig hjelp i hjemmene gjennom den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Sosiale forhold og helse]] | [[Kategori:Sosiale forhold og helse]] | ||
[[Kategori:Hushold og dagligliv]] | [[Kategori:Hushold og dagligliv]] | ||
[[Kategori:Personer etter virke]] | |||
{{bm}} | |||