Husmorvikar

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norske Kommuners Sentalforbunds normalinstruks for leder av hjelpeordningene. Målsetting for husmorvikarer.

Husmorvikar var ei yrkesgruppe som først og fremst skulle tre til hos barnefamilier, når den som hadde ansvaret for daglig tilsyn og stell i hjemmet (husmora) var blitt sjuk eller på annen måte ikke kunne utføre arbeidet sitt i hjemmet.

Allerede i årene før andre verdenskrig gikk forskjellige kvinneorganisasjoner inn for å opprette husmorvikarstillinger. De hjelpeformene som da eksisterte, dekket hvert sitt avgrensede felt og ikke det spesielle behovet som oppstod når en husmor ble sjuk.

I årene etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen med nye impulser fra Sverige som i 1944 innførte en tilskuddsordning til husmorvikarer. Ved kongelig resolusjon av 7. februar 1947 ble det oppnevnt en komité som skulle utrede spørsmålet om husmorvikarer.

Norges Husmorforbund (i dag "Norges Kvinne- og Familieforbund") starta egne kurs for husmorvikarer i 1947. Husmorvikarordningen fikk statsstøtte fra budsjettåret 1948/49 og ansvaret for utbygging og administrasjon av virksomheten ble lagt til sosialstyrene i kommunene. Det ble en rask utbygging og ordningen ble stadig utvidet i omfang. De statlige bevilgningene var til å begynne med relativt lave, mens i midten av 70-tallet var de oppe i 50% dekking av de samlete nettoutgiftene. I 1975 var de fleste kommunene omfattet av ordningen.

Før ordninga med statstilskudd kom i stand, var det under 100 husmorvikarer i arbeid i hele landet. I 1952 var tallet kommet opp i ca. 1000. Fra statistikken i 1976 finner vi at det var 2107 husmorvikarer i hele landet, hvorav 512 ansatt på deltid.

Etter hvert som det ble færre heltidshusmødre og sosiale ordninger som foreldepermisjoner, barnehager o.l. ble bygd ut, ble husmorvikarordninga avvikla. I dag gir kommunene personlig hjelp i hjemmene gjennom den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

Kilder