276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
({{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Husmann Hvedings_hus.JPG|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).|Ukjent fotograf}} | ||
{{ | {{Thumb|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. |Ukjent fotograf og årstall.}} | ||
{{ | {{Thumb|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.|Mittet 6 Co.}} | ||
{{ | {{Thumb|Hvedings_gate_ved Posthuset.jpg|Hvedings gate med det gamle posthuset til venstre og til høyre Musikkpaviljongen, som ble flyttet ut på fortauet i mai 1927 etter å ha stått noen meter lenger inn mot generalboligen. Dette var kommunenes løsning etter at generalen hadde klaget på at tilgangen til paviljongen gikk gjennom hans hage.|Mittet & Co.}} | ||
{{ | {{Thumb|Hvedings_gate_Harstad_meieri 1990.jpg|Parti fra Hvedings gate 1990.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{ | {{Thumb|Alliance kafe.JPG|Kafé Alliance var i en periode byens største og mest populære samlingssted for ungdom og «kantine» for mange. Den hadde fasade mot Hvedings gate. Her tok man med matpakken, kjøpte kaffe og møtte venner i lunsjpausene. Huset hadde adresse Storgata 4 og ble oppkjøpt av Brødr. Norwich, som eide nabogården Storgata 2. I 1972 brant hele gården. Norwich bygde deretter nytt hus på tomta.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{ | {{Thumb|Harstad meieri 3.jpg|Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}} | ||
{{ | {{Thumb|Hvedings gate 50-åra.JPG|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)|Ukjent fotograf.}} | ||
{{ | {{Thumb|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».|Gunnar Reppen|2014}} | ||
{{ | {{Thumb|Tårnet på Metodistkirka.jpg|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.|Gunnar Reppen|2014}} | ||
'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse). | '''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse). | ||
Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner». | Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner». | ||