Hvedings gate: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Tårnet på Metodistkirka.jpg|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.|Gunnar Reppen|2014.}}

{{thumb høyre|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Bjarne Aase-gården». Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. |Ukjent fotograf og årstall.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.|Mittet 6 Co.}}

{{thumb høyre|Harstad meieri 3.jpg|Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».|Gunnar Reppen|2014}}

Hvedings gate strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/ Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).

Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872) Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen Søren Hartvigsen overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».