Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb høyre|Alliance kafe.JPG|Kafé Alliance var i en periode byens største og mest populære samlingssted for ungdom og «kantine» for mange. Den hadde fasade mot Hvedings gate. Her tok man med matpakken, kjøpte kaffe og møtte venner i lunsjpausene. Huset hadde adresse Storgata 4 og ble oppkjøpt av Brødr. Norwich, som eide nabogården Storgata 2. I 1972 brant hele gården. Norwich bygde deretter nytt hus på tomta.|Ukjent fotograf.}} | {{thumb høyre|Alliance kafe.JPG|Kafé Alliance var i en periode byens største og mest populære samlingssted for ungdom og «kantine» for mange. Den hadde fasade mot Hvedings gate. Her tok man med matpakken, kjøpte kaffe og møtte venner i lunsjpausene. Huset hadde adresse Storgata 4 og ble oppkjøpt av Brødr. Norwich, som eide nabogården Storgata 2. I 1972 brant hele gården. Norwich bygde deretter nytt hus på tomta.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{thumb høyre|Harstad meieri 3.jpg|Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}} | {{thumb høyre|Harstad meieri 3.jpg|Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}} | ||
{{thumb høyre|Hvedings gate 50-åra.JPG|Hvedings |Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telefrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3.|Ukjent fotograf.}} | |||
{{thumb høyre|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».|Gunnar Reppen|2014}} | {{thumb høyre|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».|Gunnar Reppen|2014}} | ||
Hvedings gate strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse). | |||
Hvedings gate strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/ Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse). | |||
Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner». | Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner». | ||