Skribenter
95 727
redigeringer
→Virksomhet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Skurlasten ble transportert til Trondheim med hester, hovedsakelig på vintereføre. Opptil 100 hester kunne være i virksomhet per dag. Fra 1924 gikk transporten med biler. | Skurlasten ble transportert til Trondheim med hester, hovedsakelig på vintereføre. Opptil 100 hester kunne være i virksomhet per dag. Fra 1924 gikk transporten med biler. | ||
{{thumb|Arbeiderboligene ved Hyttefossen.jpg|[[Arbeiderboligene ved Hyttfossen sag]], her med den nye demningen, bygget i åra 1940-1948.|[[Klæbu historielag]]|ca 1946}} | {{thumb|Arbeiderboligene ved Hyttefossen.jpg|[[Arbeiderboligene ved Hyttfossen sag]], her med den nye demningen, bygget i åra 1940-1948. Området til det tidligere sag- og høvleriet i forkant.|[[Klæbu historielag]]|ca 1946}} | ||
Det var et opphold i driften i åra 1914 til 1922, som følge av kriseåra under og etter [[første verdenskrig]], og tømmeret ble i denne perioden fløtet ned Nidelva til Trondheim. Ved oppstarten igjen var ikke høvleriet i drift da dette maskineriet var demontert. I denne perioden var arbeidsstokken på rundt 30 mann. I de mest hektiske periodene på denne tiden ble virksomheten drevet med to skift, og behovet for midlertid arbeidskraft doblet og var større enn hva som kunne innlosjeres i området. Det ble derfor bygget arbeiderboliger på stedet. Stedet fikk som følge av sagbrukets aktiviteter i perioder egen landhandel, brevåpneri og småskole. | Det var et opphold i driften i åra 1914 til 1922, som følge av kriseåra under og etter [[første verdenskrig]], og tømmeret ble i denne perioden fløtet ned Nidelva til Trondheim. Ved oppstarten igjen var ikke høvleriet i drift da dette maskineriet var demontert. I denne perioden var arbeidsstokken på rundt 30 mann. I de mest hektiske periodene på denne tiden ble virksomheten drevet med to skift, og behovet for midlertid arbeidskraft doblet og var større enn hva som kunne innlosjeres i området. Det ble derfor bygget arbeiderboliger på stedet. Stedet fikk som følge av sagbrukets aktiviteter i perioder egen landhandel, brevåpneri og småskole. | ||