Skribenter
96 191
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hyttfossen sagbruk.jpg|Sagbruket og høvleriet | {{thumb|Hyttfossen sagbruk.jpg|Sagbruket og høvleriet mens det var i full drift.|B.R. Skjeflo/[[Sverresborg]] [[Trøndelag Folkemuseum]]|1874-1913}} | ||
'''[[Hyttfossen sagbruk]]''', også kalt '''Hyttfossen sagbruk og høvleri''' lå til Hyttfossen hvor den tidligere smeltehytta hadde ligget på 1600-tallet, øverst i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] rett nedenfor [[Selbusjøen]] i [[Klæbu]]. | '''[[Hyttfossen sagbruk]]''', også kalt '''Hyttfossen sagbruk og høvleri''' lå til [[Hyttfossen]] hvor den tidligere smeltehytta hadde ligget på 1600-tallet, øverst i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] rett nedenfor [[Selbusjøen]] i [[Klæbu]]. | ||
Sagbruket ble startet av firmaet A. Huitfeldt & Co. i [[Trondheim]] som siden 1850-årea hadde drevet flere virksomheter innen trelast. Maskiner og utstyr ble flyttet til Hyttfossen fra firmets anlegg i Dånnøyelva som renner ut fra sør i Selbusjøen lenger øst. | Sagbruket ble startet i 1974 av firmaet A. Huitfeldt & Co. i [[Trondheim]] som siden 1850-årea hadde drevet flere virksomheter innen trelast. Maskiner og utstyr ble flyttet til Hyttfossen fra firmets anlegg i Dånnøyelva som renner ut fra sør i Selbusjøen lenger øst. | ||
== Installasjoner == | == Installasjoner == | ||
{{thumb|Hyttfossen tømmerlenser.jpg|Tømmerlense på oversiden av fossen.|[[Klæbu historielag]]|rundt 1900}} | |||
Driften kom i gang i 1874 og utnyttet vannkraften i det 12 meter høye fallet i Hyttfossen, først med [[vannhjul]], fra 1884 med en [[vannturbin]], en [[francisturbin]] levert av [[Myrens verksted]] og som utviklet 120 HK for drift av sagbruket. Slik fikk både sagbruket og bebyggelsen elektrisk kraft i 1900 fra et likestrømsanlegg på 12 KW, som også ble drevet av turbinen. For å heve og regulere vannstanden i Båthølen over fossene ble det bygget en bukkedam av tre med tretetning mot vannet og boltet i fjellet. | Driften kom i gang i 1874 og utnyttet vannkraften i det 12 meter høye fallet i Hyttfossen, først med [[vannhjul]], fra 1884 med en [[vannturbin]], en [[francisturbin]] levert av [[Myrens verksted]] og som utviklet 120 HK for drift av sagbruket. Slik fikk både sagbruket og bebyggelsen elektrisk kraft i 1900 fra et likestrømsanlegg på 12 KW, som også ble drevet av turbinen. For å heve og regulere vannstanden i Båthølen over fossene ble det bygget en bukkedam av tre med tretetning mot vannet og boltet i fjellet. | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
Skurlasten ble transportert til Trondheim med hester, hovedsakelig på vintereføre. Opptil 100 hester kunne være i virksomhet per dag. Fra 1924 gikk transporten med biler. | Skurlasten ble transportert til Trondheim med hester, hovedsakelig på vintereføre. Opptil 100 hester kunne være i virksomhet per dag. Fra 1924 gikk transporten med biler. | ||
{{thumb|Arbeiderboligene ved Hyttefossen.jpg|[[Arbeiderboligene ved Hyttfossen sag]], her med den nye demningen, bygget i åra 1940-1948.|[[Klæbu historielag]]|ca 1946}} | {{thumb|Arbeiderboligene ved Hyttefossen.jpg|[[Arbeiderboligene ved Hyttfossen sag]], her med den nye demningen, bygget i åra 1940-1948. Området til det tidligere sag- og høvleriet i forkant.|[[Klæbu historielag]]|ca 1946}} | ||
Det var et opphold i driften i åra 1914 til 1922, som følge av kriseåra under og etter [[første verdenskrig]], og tømmeret ble i denne perioden fløtet ned Nidelva til Trondheim. Ved oppstarten igjen var ikke høvleriet i drift da dette maskineriet var demontert. I denne perioden var arbeidsstokken på rundt 30 mann. I de mest hektiske periodene på denne tiden ble virksomheten drevet med to skift, og behovet for midlertid arbeidskraft doblet og var større enn hva som kunne innlosjeres i området. Det ble derfor bygget arbeiderboliger på stedet. | Det var et opphold i driften i åra 1914 til 1922, som følge av kriseåra under og etter [[første verdenskrig]], og tømmeret ble i denne perioden fløtet ned Nidelva til Trondheim. Ved oppstarten igjen var ikke høvleriet i drift da dette maskineriet var demontert. I denne perioden var arbeidsstokken på rundt 30 mann. I de mest hektiske periodene på denne tiden ble virksomheten drevet med to skift, og behovet for midlertid arbeidskraft doblet og var større enn hva som kunne innlosjeres i området. Det ble derfor bygget arbeiderboliger på stedet. Stedet fikk som følge av sagbrukets aktiviteter i perioder egen [[landhandel]], [[brevhus]] og småskole. | ||
Driften opphørte i 1936. Etter hvert ble maskinene demontert og noen bygninger ble revet. I 1940 ble byggingen av dagens dam påbegynt. Denne inngår i reguleringen av Selbusjøen til et felles vannspeil. | Driften opphørte i 1936. Etter hvert ble maskinene demontert og noen bygninger ble revet. I 1940 ble byggingen av dagens dam påbegynt. Denne inngår i reguleringen av Selbusjøen til et felles vannspeil. | ||