Idre og Serna
Idre og Særna
To tidligere annekssogn til Elverum prestegjeld. Skrevet Idre og Shernne i 1602, Jrre og Zernne i 1649. De ble inntatt av svenske styrker i 1644 og har siden ligget til Sverige. Avståelsen ble først offisielt bekreftet ved grenseoppgangen i 1751.
Annekssognene rommet i 1602 18 skattegårder, hvorav 16 halvgårder og to ødegårder. I 1604 hadde den ene halvgården skattefrihet.[1]
Sognene ble under Hannibalsfeiden (1643-45) inntatt i 1644 av 200 morakarlar og älvdalingar ledet av kapellanen i Älvdalen, Daniel Buskovius.[2]
I 1649 fikk oberst Georg Reichwein i oppdrag å undersøke grenseforholdene med hensyn til Idre og Særna. Reichwein hadde tjenestegjort ved grensen som fungerende leder for Akershus Regiment under oberst Henrik Bielke fra 1644, og ble selv leder for regimentet i 1646.[3] Det fremgår av tingbøkene for Solør og Østerdalen at han tok opp vitneprov i Elverum hovedsogn 26. mai 1649, og Trysil annekssogn 29. mai. Med seg hadde han generalmønstringsskriver Jürgen von Dahlen, ammunisjonsskriver Jakob Madssen og fogd Christen Jensen. Spørsmålet til allmuen var om de to anneksene Idre og Serna hadde ligget til Herjedalen nordenfjells eller til Østerdalen sønnenfjells. I Elverum hovedsogn vitnet åtte navngitte menn i alderen 60 til 100 år at verken de selv eller deres fedre hadde noen gang hørt annet enn at Idre og Særna hadde ligget til Østerdalen og der utredet skatt og andre rettigheter til den norske krone.I Trysil annekssogn vitnet åtte navngitte menn i alderen 50 til 100 år det samme. Der kunne 80 år gamle Simen Nordby legge til at delet mellom Særna og Herjedalen hadde gått over Lapsfieldet. 30. juli 1649 tok futen også opp vitnemål fra seks menn i Renadlen som vitnet det samme. [4]