276 671
redigeringer
(→Kjelder: lenker til e-utgave) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Ekornes sett fra lufta 1953.jpg|Ikornnes sett frå lufta i 1953, til venstre er møbelfabrikken og hjørnesteinsbedrifta Ekornes.|Ekornes fabrikker.}}'''[[Ikornnes]]''' er ei grend på sørsida av [[Sykkylvsfjorden]] i [[Sykkylven kommune]]. Denne sida vert gjerne kalla [[Sørestranda]]. Fram til 1930-åra var kulturlandskapet heilt dominert av gardsbruk der det vart drive landbruk. Spreidde næringstiltak utanom landbruket var her heilt frå starten av det førre hundreåret. I 1904 kom [[Erstad Trevarefabrikk|Johan O. Erstad]] i gang med møbelfabrikk ved Ekornes-elva. Når Johan flytte frå Erstad til Ikornnes, var det fordi det var isfri hamn her og fordi han fekk tilførsel av stabil vasskraft frå elva.</onlyinclude> Erstad fekk omdreiing til turbinen sin ved å leie vatn gjennom ei renne og inn i andre høgda på fabrikken. Via eit system av reimoverføringar dreiv denne turbinen fleire maskiner i dei to produksjonsetasjane. I 1915 laga han det første elektriske kraftverket i kommunen. Det private verket forsynte også andre gardar på Ikornnes med straum inntil det kommunale kraftverket på Riksheim kom i drift i 1918. Johan O. Erstad vart ein lokal pioner i møbelnæringa som seinare skulle få så stor betydning for Ikornnes-krinsen og Sykkylven elles. | ||
<onlyinclude>Kaia på Ikornnes vart tidleg eit lokalt sentrum. Her var det landhandel og skipsekspedisjon. Buda var elles tilhaldsstad for ulike verksemder, mellom anna [[Strømpefabrikken AS]] som dreiv tilverking av strømper frå 1919 til 1925.</onlyinclude> | <onlyinclude>Kaia på Ikornnes vart tidleg eit lokalt sentrum. Her var det landhandel og skipsekspedisjon. Buda var elles tilhaldsstad for ulike verksemder, mellom anna [[Strømpefabrikken AS]] som dreiv tilverking av strømper frå 1919 til 1925.</onlyinclude> | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== J.E. Ekornes og møbelindustrien == | == J.E. Ekornes og møbelindustrien == | ||
{{ | {{Thumb|Ekornes madrassavdelingen 1950-åra.jpg|Ekornes-fabrikken byrja som fjør- og madrassprodusent. Her frå madrassavdelinga i 1950-åra.|Ekornes fabrikker.}}<onlyinclude>Heilt avgjerande for utviklinga av Ikornnes vart etableringa av [[Ekornes ASA|J.E. Ekornes Fjærfabrikk]] i 1934. Jens E. Ekornes hadde vore både på [[Stranda kommune|Stranda]] og i [[Ørsta]] og arbeidd i møbelverksemder. I 1934 såg han at det var ein marknad for møbelfjører som han byrja å produsere i eit toetasjes trehus ved strandkanten på Ikornnes.</onlyinclude> Alt året etter etableringa tok han opp framstillinga av madrasser, og seinare voks produksjonen og modellspekteret raskt. Fram gjennom åra har det stadig vore byggjeverksemd i tilknytning til Ekornes-fabrikken, noko som har endra strandlinja i krinsen på grunnleggande vis. | ||
Etter 1934 kom det i gang fleire møbelfabrikkar på Ikornnes: [[Gjerde Trevarefabrikk]] i 1938, [[Jarnes & Krokå]] og [[P.O. Jarnes Møbelfabrikk]] i 1947. Det var også einskilde etableringar i andre industrigreiner som [[Konrad Gjerde Sport- og Lærvarefabrikk]] og [[Nordex Plast]]. Den sistnemnde bedrifta, som vart etablert i 1970, dreiv med produksjon av skistavar, fiskestenger og teltstenger og liknande i glasfibermateriale. | Etter 1934 kom det i gang fleire møbelfabrikkar på Ikornnes: [[Gjerde Fabrikker|Gjerde Trevarefabrikk]] i 1938, [[Jarnes & Krokå Møbel- og Trevarefabrikk|Jarnes & Krokå]] og [[P.O. Jarnes Møbelfabrikk]] i 1947. Det var også einskilde etableringar i andre industrigreiner som [[Konrad Gjerde Sport- og Lærvarefabrikk]] og [[Nordex Plast]]. Den sistnemnde bedrifta, som vart etablert i 1970, dreiv med produksjon av skistavar, fiskestenger og teltstenger og liknande i glasfibermateriale. | ||
Lenge var transport sjøvegen den sikraste måten å kome til og frå Ikornnes på. Etter siste krig kom det fram behov for å betre ut vegen til grenda, frå Straumgjerde, fordi varetransporten byrja å gå over frå sjø til land. Vegutbetringa var driven fram mellom andre av ein utålmodig Jens E. Ekornes som også bidro med arbeidskraft til vegbygginga. | Lenge var transport sjøvegen den sikraste måten å kome til og frå Ikornnes på. Etter siste krig kom det fram behov for å betre ut vegen til grenda, frå Straumgjerde, fordi varetransporten byrja å gå over frå sjø til land. Vegutbetringa var driven fram mellom andre av ein utålmodig Jens E. Ekornes som også bidro med arbeidskraft til vegbygginga. | ||
== Tilflyttarar og fritidsaktivitetar == | == Tilflyttarar og fritidsaktivitetar == | ||
Ikornnes-grenda var frå 1930- og 40-åra mykje prega av tilflyttarar. Dei var med å engasjere seg i ungdomslag og idrettslag som stod for mange fritidsaktivitetar i åra framover. [[Ikornnes Idrettslag]] har vore ei kraft i bygdeutviklinga heilt til det siste. I 1970-åra fekk dei fram ei idrettsbane der det seinare også kom til eit stort garderobebygg. I | Ikornnes-grenda var frå 1930- og 40-åra mykje prega av tilflyttarar. Dei var med å engasjere seg i ungdomslag og idrettslag som stod for mange fritidsaktivitetar i åra framover. [[Ikornnes Idrettslag]] har vore ei kraft i bygdeutviklinga heilt til det siste. I 1970-åra fekk dei fram ei idrettsbane der det seinare også kom til eit stort garderobebygg. I 2012 vart det lagt kunstdekke på løpebana på [[Ikornnes Idrettspark|Ikornnes stadion]] som no står fram som eit tenleg friidretts- og fotballanlegg. | ||
I 1977 fekk Ikornnes eiga kyrkje. Reisinga av kyrkja vart gjort mogeleg gjennom ei gåve frå Jens E. Ekornes. Sidan 2004 har Ikornnes vore eit eige kyrkjesokn. | I 1977 fekk Ikornnes eiga kyrkje. Reisinga av kyrkja vart gjort mogeleg gjennom ei gåve frå Jens E. Ekornes. Sidan 2004 har Ikornnes vore eit eige kyrkjesokn. | ||
Også nevøen til Jens E. Ekornes, [[Jens Petter Ekornes]], har gjeve ei storfelt gåve til heimkrinsen sin. Kring 2000 var han med å realisere eit friluftsbad i tilknyting til [[småbåthamna på Ikornnes]]. Friluftsbadet, som er oppvarma av spillvarme frå Ekornes-fabrikken, har dei siste åra vore ein populær attraksjon for | Også nevøen til Jens E. Ekornes, [[Jens Petter Ekornes]], har gjeve ei storfelt gåve til heimkrinsen sin. Kring 2000 var han med å realisere eit friluftsbad i tilknyting til [[småbåthamna på Ikornnes]]. Friluftsbadet, som er oppvarma av spillvarme frå Ekornes-fabrikken, har dei siste åra vore ein populær attraksjon for born og vaksne. | ||
Det vart eit ny tidsrekning for ikornnesingane då [[Sykkylvsbrua]] vart opna 14. oktober 2000. Då vart Ikornnes tettare knytt til sentrumet i kommunen. I kommunale planar er Ikornnes i dag ein del av det utvida sentrumsområdet. | Det vart eit ny tidsrekning for ikornnesingane då [[Sykkylvsbrua]] vart opna 14. oktober 2000. Då vart Ikornnes tettare knytt til sentrumet i kommunen. I 2018 var brua nedbetalt, og det vart ikkje lenger krevd bompengar for passering av brua. I kommunale planar er Ikornnes i dag ein del av det utvida sentrumsområdet. | ||
I desember 2011 vart ein ny barneskule teken i bruk på Ikornnes. Sørestranda skule, som er teikna av arkitektfirmaet Aarstiderne, var innretta for å ta i mot grunnskuleelevar frå Sørestranda og Hundeidvik. Etter at Tandstad skule vart lagt ned, frå hausten 2018, har skulen også teke i mot elevar frå Straumgjerde. | |||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
* | * {{Høidal 1990}} | ||
* | * Høidal, Eldar: ''Fra spiralfjær til Stressless. Ekornes 75 år'', Sykkylven 2009. | ||
{{artikkelkoord|62.3862017|N|6.550697|Ø}} | |||
[[Kategori:Sykkylven leksikon]] | [[Kategori:Sykkylven leksikon]] | ||
[[Kategori:Grender og | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
{{ | [[Kategori:Sykkylven kommune]] | ||
{{F2}} | |||
{{nn}} |