Skribenter
30 183
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ila Fougstads gate 040623.jpg|Del av kvartalene I og IIA i Fougstads gate. I bakgrunnen til høyre sees Haraldstårnet over portalen som leder til Ilatrappen.|[[Leif-Harald Ruud]]|2004}} | |||
'''[[Ilakomplekset]]''' i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] i [[Oslo|Oslo kommune]] ble oppført i perioden 1924–1933 som et av de største boligprosjektene i kommunal regi før 2. verdenskrig. Allerede i 1897 kjøpte [[Kristiania kommune]] [[Ilaløkken]], og reguleringssjef [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] fikk i oppgave å utforme hele anlegget med bygninger, gateløp og friarealer. Mesteparten av bebyggelsen er oppført i [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, med innslag av [[Funksjonalisme]] i den yngste delen. Komplekset besto av ialt 725 leiligheter ved ferdigstillelsen. | '''[[Ilakomplekset]]''' i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] i [[Oslo|Oslo kommune]] ble oppført i perioden 1924–1933 som et av de største boligprosjektene i kommunal regi før 2. verdenskrig. Allerede i 1897 kjøpte [[Kristiania kommune]] [[Ilaløkken]], og reguleringssjef [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] fikk i oppgave å utforme hele anlegget med bygninger, gateløp og friarealer. Mesteparten av bebyggelsen er oppført i [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, med innslag av [[Funksjonalisme]] i den yngste delen. Komplekset besto av ialt 725 leiligheter ved ferdigstillelsen. | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
Kvartalene I, II, III og V ble bygget som kommunale leiegårder, mens IV og VI ble kommunale aksjeselskaper. Flere deler av byggearbeidet ble utført som nødsarbeid, det vil si ved at arbeidsledige ble ansatt for å motvirke den økonomiske nedgangen. Gårdene er i dag borettslag eller sameier. Leilighetene var på ett og to rom, og alle hadde vannklosett. Kun et fåtall hadde imidlertid bad. | Kvartalene I, II, III og V ble bygget som kommunale leiegårder, mens IV og VI ble kommunale aksjeselskaper. Flere deler av byggearbeidet ble utført som nødsarbeid, det vil si ved at arbeidsledige ble ansatt for å motvirke den økonomiske nedgangen. Gårdene er i dag borettslag eller sameier. Leilighetene var på ett og to rom, og alle hadde vannklosett. Kun et fåtall hadde imidlertid bad. | ||
Mellom Fougstads gate og Uelands gate ble [[Ilatrappa|Ilatrappen]] reist med kommunale midler i slutten av 1920-årene, og sto ferdig i 1930. Den monumentale utformingen røper inspirasjon fra Spansketrappen i [[Roma]], og tre kjente skulpturer preger anlegget. Nærmest Uelands gate finner vi [[Dyre Vaa|Dyre Vaas]] ''Ulvemor'' og ''Ulvefar'', og på en avsats nærmere Fougstads gate er Arne Vigelands ''Bjørn som klør seg'' plassert. Over portalen som fører til Fougstads gate henger en figur med motiv fra et våpenskjold som ble brukt av kardinaler fra den italienske slekten Barberini. | Mellom Fougstads gate og Uelands gate ble [[Ilatrappa|Ilatrappen]] reist med kommunale midler i slutten av 1920-årene, og sto ferdig i 1930. Den monumentale utformingen røper inspirasjon fra Spansketrappen i [[Roma]], og tre kjente skulpturer preger anlegget. Nærmest Uelands gate finner vi [[Dyre Vaa|Dyre Vaas]] ''Ulvemor'' og ''Ulvefar'', og på en avsats nærmere Fougstads gate er Arne Vigelands ''Bjørn som klør seg'' plassert. Over portalen som fører til Fougstads gate henger en figur med motiv fra et våpenskjold som ble brukt av kardinaler fra den italienske slekten Barberini. Portalen krones av det karakteristiske Haraldstårnet. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||