Incognito løkke

Incognito, løkke nr. 15 i Bymarken i Oslo

Den første eier var rådmann, senere [borgermester Ole Christensen]. Løkken var opprinnelig på nær sju mål, men han la senere under seg herreløs mark.[Auksjonsdirektør P.H. Barclay], kjøpte løkken i 1752, og ti år senere 29 mål til, men fordi jorden var dårlig, betalte han bare løkkeskatt av 1,9 mål. Han kjøpte omliggende løkker, så eiendommen ble på 123 mål og strakte seg fra Uranienborg til Slottsparken og fra Frognerveien til Hegdehaugsveien. Han ga løkken navnet ”Incognito”, som betyr ukjent, ubemerket. Her kunne han trekke seg tilbake fra byens larm.

Barnebarnet, Emerentze Barclay, tilbrakte mange sommerhelger på Incognito, men hun og broren måtte bo i byen i uken av hensyn til skolen. Hun ble hentet med karjol hver fredag aften til Incognito for å kjøre tilbake til byen mandag morgen. Hun skriver i sine erindringer: ”Det ansaaes nemlig for en umulighet at hun kunde gaa paa skole fra et sted som laa saa langt fra byen.”

Barclays enke giftet seg med [konferensråd Herman Colbjørnsen], som økte arealet med vel 17 mål. I 1802 ble løkken kjøpt av [kjøpmann Lars Smith], som brukte løkken som helårsbolig. Den sørlige delen ble fraskilt for å gi tomt til [Slottsparken], [Parkveien] og [Wergelandsveien]. I 1860-årene begynte utparselleringen av Incognito, men hovedhuset består som en modernisert treetasjes sveitservilla i Parkveien 49.

Kilde

Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.