Inderøy Brandtrygdelag: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Roelsbakken.jpg|Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy|Ukjent}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Roelsbakken.jpg|Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy|Ukjent}}
'''[[Inderøy Brandtrygdelag]]''' kom i gang – eller ble formelt stiftet [[1. januar]] [[1845]]. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører [[Jørgen Richter]] som kom med ideen allerede i [[1838]]. De tre sogn; [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]] ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i [[1858]] ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i [[1880]] gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av [[Inderøy Sparebank]]s første innskytere da den ble etablert i [[1864]].</onlyinclude>
'''[[Inderøy Brandtrygdelag]]''' kom i gang – eller ble formelt stiftet [[1. januar]] [[1845]]. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører [[Jørgen Richter (1790–1880)|Jørgen Richter]] som kom med ideen allerede i [[1838]]. De tre sogn; [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]] ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i [[1858]] ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i [[1880]] gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av [[Inderøy Sparebank]]s første innskytere da den ble etablert i [[1864]].</onlyinclude>
{{thumb høyre|Jørgen Richter.JPG|Jørgen Richter (1790-1880), varaordfører i Inderøy i 1838 - og en av initiativtagerne til Inderøy Brandtrygdelag. Styreformann 1854-1858|Ukjent}}
{{thumb høyre|Jørgen Richter.JPG|[[Jørgen Richter (1790–1880)|Jørgen Richter]] (1790-1880), varaordfører i Inderøy i 1838 - og en av initiativtagerne til Inderøy Brandtrygdelag. Styreformann 1854-1858|Ukjent}}
== Forberedelsene ==
== Forberedelsene ==
Det var varaordfører i Inderøy, Jørgen Richter, som fremmet ideen om et eget branntrygdelag. Det skjedde under et herredstyremøte den [[2. mai]] 1838. Saken ble ikke realitetsbehandlet, men Richter ville reise den for å få bygdens menn til å tenke over saken. I møte [[17. november]] [[1842]] valgte herredsstyret disse fem til å utarbeide forslag til egen «brandassuranceforening»; amtmann Adam Johan Frederik Poulsen, greve av Trampe, sorenskriver Nannestad, lensmann Kjeldseth, fut Wiig og handelsmann L. D. Muus.
Det var varaordfører i Inderøy, Jørgen Richter, som fremmet ideen om et eget branntrygdelag. Det skjedde under et herredstyremøte den [[2. mai]] 1838. Saken ble ikke realitetsbehandlet, men Richter ville reise den for å få bygdens menn til å tenke over saken. I møte [[17. november]] [[1842]] valgte herredsstyret disse fem til å utarbeide forslag til egen «brandassuranceforening»; amtmann Adam Johan Frederik Poulsen, greve av Trampe, sorenskriver Nannestad, lensmann Kjeldseth, fut Wiig og handelsmann L. D. Muus.
Linje 115: Linje 115:
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Forsikringssamvirke]]
[[Kategori:Forsikringssamvirke]]
[[Kategori:Forsikringsselskaper]]
[[Kategori:Forsikringsselskap]]
[[Kategori:Brannkasser]]
[[Kategori:Brannkasser]]
[[Kategori:Etableringer i 1845]]
[[Kategori:Etableringer i 1845]]
{{F2}}
{{F2}}
Skribenter
94 698

redigeringer

Navigasjonsmeny