Skribenter
94 694
redigeringer
Inderøy Brandtrygdelag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Roelsbakken.jpg|Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Roelsbakken.jpg|Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy|Ukjent}} | ||
'''[[Inderøy Brandtrygdelag]]''' kom i gang – eller ble formelt stiftet [[1. januar]] [[1845]]. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører [[Jørgen Richter]] som kom med ideen allerede i [[1838]]. De tre sogn; [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]] ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i [[1858]] ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i [[1880]] gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av [[Inderøy Sparebank]]s første innskytere da den ble etablert i [[1864]].</onlyinclude> | '''[[Inderøy Brandtrygdelag]]''' kom i gang – eller ble formelt stiftet [[1. januar]] [[1845]]. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører [[Jørgen Richter (1790–1880)|Jørgen Richter]] som kom med ideen allerede i [[1838]]. De tre sogn; [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]] ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i [[1858]] ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i [[1880]] gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av [[Inderøy Sparebank]]s første innskytere da den ble etablert i [[1864]].</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Jørgen Richter.JPG|Jørgen Richter (1790-1880), varaordfører i Inderøy i 1838 - og en av initiativtagerne til Inderøy Brandtrygdelag. Styreformann 1854-1858|Ukjent}} | {{thumb høyre|Jørgen Richter.JPG|[[Jørgen Richter (1790–1880)|Jørgen Richter]] (1790-1880), varaordfører i Inderøy i 1838 - og en av initiativtagerne til Inderøy Brandtrygdelag. Styreformann 1854-1858|Ukjent}} | ||
== Forberedelsene == | == Forberedelsene == | ||
Det var varaordfører i Inderøy, Jørgen Richter, som fremmet ideen om et eget branntrygdelag. Det skjedde under et herredstyremøte den [[2. mai]] 1838. Saken ble ikke realitetsbehandlet, men Richter ville reise den for å få bygdens menn til å tenke over saken. I møte [[17. november]] [[1842]] valgte herredsstyret disse fem til å utarbeide forslag til egen «brandassuranceforening»; amtmann Adam Johan Frederik Poulsen, greve av Trampe, sorenskriver Nannestad, lensmann Kjeldseth, fut Wiig og handelsmann L. D. Muus. | Det var varaordfører i Inderøy, Jørgen Richter, som fremmet ideen om et eget branntrygdelag. Det skjedde under et herredstyremøte den [[2. mai]] 1838. Saken ble ikke realitetsbehandlet, men Richter ville reise den for å få bygdens menn til å tenke over saken. I møte [[17. november]] [[1842]] valgte herredsstyret disse fem til å utarbeide forslag til egen «brandassuranceforening»; amtmann Adam Johan Frederik Poulsen, greve av Trampe, sorenskriver Nannestad, lensmann Kjeldseth, fut Wiig og handelsmann L. D. Muus. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== 1846 == | == 1846 == | ||
Neste år ga også bra resultat, i det regnskapet forteller at da hadde man brukt 25 spesiedaler til administrasjon, og likevel var det 57 spd 55 skl. i kassa samt en restanse på 12 spd. 72 skl. Men likevel er det tydelig at noe negativt må ha inntruffet, etter som «direktørene» fant å avskjedige de to oppsynsmennene for [[Salberg]] sogn og en for 4. distrikt. Hva som foranlediget disse avskjedigelsene sier kildene intet direkte om, men man forstår at de ikke hadde skjøttet sine verv tilfredsstillende. | Neste år ga også bra resultat, i det regnskapet forteller at da hadde man brukt 25 spesiedaler til administrasjon, og likevel var det 57 spd 55 skl. i kassa samt en restanse på 12 spd. 72 skl. Men likevel er det tydelig at noe negativt må ha inntruffet, etter som «direktørene» fant å avskjedige de to oppsynsmennene for [[Salberg]] sogn og en for 4. distrikt. Hva som foranlediget disse avskjedigelsene sier kildene intet direkte om, men man forstår at de ikke hadde skjøttet sine verv tilfredsstillende. | ||
{{thumb høyre|Sakshaug.jpg|Sakshaug med [[Sakshaug kirke]] til | {{thumb høyre|Sakshaug.jpg|Sakshaug med [[Sakshaug kirke]] til høyre|Ukjent}} | ||
== 1847 == | == 1847 == | ||
Det ble avviklet hele tre møter i [[1847]]. Årsmøtet delte dette året ut 23 spesiedaler til tillitsmennene, og bankinnskuddet var nå kommet opp i 164 spesiedaler 10 skilling. Men vi skal fokusere på branntakstmøtet [[1. juli]] 1848. Da behandlet man brannen på østre [[Sakshaug]] (Nestua). 29. juni hadde fjøset «med tilstødende bergstue» brent. Ei jente stekte kake, og da hun var ute ei lita stund hadde trulig gnister antent høvelspon i ei kasse som sto nær grua. | Det ble avviklet hele tre møter i [[1847]]. Årsmøtet delte dette året ut 23 spesiedaler til tillitsmennene, og bankinnskuddet var nå kommet opp i 164 spesiedaler 10 skilling. Men vi skal fokusere på branntakstmøtet [[1. juli]] 1848. Da behandlet man brannen på østre [[Sakshaug]] (Nestua). 29. juni hadde fjøset «med tilstødende bergstue» brent. Ei jente stekte kake, og da hun var ute ei lita stund hadde trulig gnister antent høvelspon i ei kasse som sto nær grua. | ||
| Linje 114: | Linje 115: | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Forsikringssamvirke]] | [[Kategori:Forsikringssamvirke]] | ||
[[Kategori:Forsikringsselskap]] | |||
[[Kategori:Brannkasser]] | [[Kategori:Brannkasser]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1845]] | [[Kategori:Etableringer i 1845]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||