323 355
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Schleswig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. Papirfabrikken er opphavet til [[Mosselukten]], som byen er beryktet for. Tidligere satte den et sterkt preg på luften i byen, men i nyere tid har pipene blitt forlenget slik at det meste føres vekk. | I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Schleswig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. Papirfabrikken er opphavet til [[Mosselukten]], som byen er beryktet for. Tidligere satte den et sterkt preg på luften i byen, men i nyere tid har pipene blitt forlenget slik at det meste føres vekk. | ||
[[Moss Verft|Moss Værft & Dokk]] var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på [[Jeløya]] | [[Moss Verft|Moss Værft & Dokk]] var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på [[Jeløya]]. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med [[Rosenberg Verft]] i [[Stavanger]], da under [[Kværner (bedrift)|Kværner]]s paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i [[1985]]. | ||
I [[1898]] ble produksjonen ved [[Moss Glassverk]] startet. Svenske glassverks- og norske brygeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassembalasje til det norske markedet. Fram til [[1927]] foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon fram til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av [[1999]]. | I [[1898]] ble produksjonen ved [[Moss Glassverk]] startet. Svenske glassverks- og norske brygeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassembalasje til det norske markedet. Fram til [[1927]] foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon fram til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av [[1999]]. | ||