Industri i Moss: Forskjell mellom sideversjoner

'''Industri''' har preget [[Moss]] helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig [[mølledrift|mølleindustri]], [[papir|papirindustri]], [[glassverk|embalasjeindustri]], og [[Moss Verft|verftsindustri]] stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som [[Moss maltextract]], regnklær fra [[Helly-Hansen]], kjøkkentøy fra [[Il-O-Van]], Persill såpe, [[Ballangrud]] lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.  

Et av de store firmaene innen brennevinsproduskjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av [[mølleindustri]]en i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i [[Møllebyen]] i Moss, mens møllekonsernet [[Lantmännen]] driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.  

I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Schleswig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. Papirfabrikken er opphavet til [[Mosselukten]], som byen er beryktet for. Tidligere satte den et sterkt preg på luften i byen, men i nyere tid har pipene blitt forlenget slik at det meste føres vekk.  

I [[1898]] ble produksjonen ved [[Moss Glassverk]] startet. Svenske glassverks- og norske brygeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassembalasje til det norske markedet. Fram til [[1927]] foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon fram til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av [[1999]].   

Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så og si all produskjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen.  

Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I nord sees ennå røyken fra pipa på Peterson & Søn, i sør dampen fra [[Rockwool]], som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant [[Aker Kværner]] en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til [[Rygge kommune]] produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller [[Vingcard]]. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke større og mindre industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt [[1914]] eller etter [[1945]].