323 357
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 21: | Linje 21: | ||
==Verft== | ==Verft== | ||
I årene [[1573]]–[[1578]] ble det bygget ett skip og tre galeier i Moss. Verftsaktiviteten ble ledet av [[Hugo Bedau]], som i kildene omtales som engelskmann men som nok var valloner. Han nevnes fra 1573, da han var kongelig skipsbygger med gasje på 300 [[daler]] i året og gården [[Dillingøy (gård)|Dillingøy]] i Rygge. Hans mestersvenn [[Hans Mattsøn]] fikk senere gården [[Reklingsholm]] i Råde. | I årene [[1573]]–[[1578]] ble det bygget ett skip og tre galeier i Moss. Verftsaktiviteten ble ledet av [[Hugo Bedau]], som i kildene omtales som engelskmann men som nok var valloner. Han nevnes fra 1573, da han var kongelig skipsbygger med gasje på 300 [[daler (mynt)|daler]] i året og gården [[Dillingøy (gård)|Dillingøy]] i Rygge. Hans mestersvenn [[Hans Mattsøn]] fikk senere gården [[Reklingsholm]] i Råde. | ||
[[Moss Verft|Moss Værft & Dokk]] var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på [[Jeløya]]. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med [[Rosenberg Verft]] i [[Stavanger]], da under [[Kværner (bedrift)|Kværner]]s paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i [[1985]]. | [[Moss Verft|Moss Værft & Dokk]] var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på [[Jeløya]]. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med [[Rosenberg Verft]] i [[Stavanger]], da under [[Kværner (bedrift)|Kværner]]s paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i [[1985]]. | ||
== Melløs teglverk/Moss teglverk == | |||
Melløs teglverk ble etablert i 1807 av [[Melløs (gård i Moss)|Melløs gård]], [[Henrik Gerner]] (1781–1837). Verket lå nederst på Melløsjordene hvor Elkem Rockwool i 1947 bygget steinullfabrikk på den gamle teglverkstomta som i dag har adressen [[Værlegata]] 56. | |||
I 1896 ble teglverket overtatt av Carl Emil Christoffersen (1851-1921), og fikk da navnet [[Moss teglverk]]. | |||
Verket hadde rundt århundreskiltet helårsdrift og produserte takstein og leverte murstein til byggingen av [[Moss Glasværk]] i 1898, [[Helly-Hansen]], [[Norsk Automobilfabrikk]] på [[Kambo]] i 1917 og Port Arthur i [[Værlegata]] 40, og flere kunder, også i Moss-området- | |||
De siste årene produserte verket murstein og drensrør. Verket ble lagt ned i 1919 og bygningene ble revet i 1940. | |||
==Glassverket== | ==Glassverket== | ||
Linje 31: | Linje 40: | ||
==Helly-Hansen== | ==Helly-Hansen== | ||
Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen. | Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine oljeklær ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | ||
Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen. | |||
==Utvikling i etterkrigstiden== | ==Utvikling i etterkrigstiden== | ||
Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I nord sees ennå røyken fra pipa på Peterson & Søn, i sør dampen fra [[Rockwool]], som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant [[Aker Kværner]] en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til [[Rygge kommune]] produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller [[Vingcard]]. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke større og mindre industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt [[1914]] eller etter [[1945]]. | Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. | ||
Likevel setter industrien sitt preg på byen. I nord sees ennå røyken fra pipa på Peterson & Søn, i sør dampen fra [[Rockwool]], som produserer mineral-basert isolasjon på tomta til det [[Moss teglverk|tidligere teglverket]]. | |||
På området til verftet driver blant [[Aker Kværner]] en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til [[Rygge kommune]] produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller [[Vingcard]]. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke større og mindre industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt [[1914]] eller etter [[1945]]. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 41: | Linje 56: | ||
* Stylegar, Frans-Arne, ''[http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/kongelig-skipsbyggeri-og.html Kongelig skipsbyggeri og jernproduksjon i 1500-årenes Moss]'', hentet 2008-02-23 | * Stylegar, Frans-Arne, ''[http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/kongelig-skipsbyggeri-og.html Kongelig skipsbyggeri og jernproduksjon i 1500-årenes Moss]'', hentet 2008-02-23 | ||
*Svendsen, Åsmund: "I rustne spor mot en ny dag? Avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960", i ''Arbeiderhistorie'' 2006, s. 7-35. | *Svendsen, Åsmund: "I rustne spor mot en ny dag? Avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960", i ''Arbeiderhistorie'' 2006, s. 7-35. | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | |||
[[Kategori:Moss kommune]] | [[Kategori:Moss kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |
redigeringer