323 357
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Moss Møllebyen 01.jpg|Fra [[Møllebyen]] i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker.|Ulf Larsen}} | |||
'''[[Industri i Moss|Industri]]''' har preget [[Moss]] helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig [[mølledrift|mølleindustri]], [[papir|papirindustri]], [[glassverk|embalasjeindustri]], og [[Moss Verft|verftsindustri]] stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som [[Moss maltextract]], regnklær fra [[Helly-Hansen]], kjøkkentøy fra [[Il-O-Van]], Persill såpe, [[Ballangrud]] lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker. | |||
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra [[Vansjø]] til [[Mossesundet]], hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. </onlyinclude> | Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra [[Vansjø]] til [[Mossesundet]], hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. </onlyinclude> | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Møller== | ==Møller== | ||
{{thumb|Henrik Garner faktura 1884.jpg|Faktura fra Henrik Gerner & Søn, 1884.}} | |||
Et av de store firmaene innen brennevinsproduskjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av [[mølleindustri]]en i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i [[Møllebyen]] i Moss, mens møllekonsernet [[Lantmännen]] driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet. | Et av de store firmaene innen brennevinsproduskjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av [[mølleindustri]]en i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i [[Møllebyen]] i Moss, mens møllekonsernet [[Lantmännen]] driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet. | ||
==Peterson & Søn== | ==Peterson & Søn== | ||
I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. Papirfabrikken | I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. Papirfabrikken var opphavet til [[Mosselukten]], som byen var beryktet for. Tidligere satte den et sterkt preg på luften i byen, men i nyere tid ble pipene forlenget slik at det meste ble ført vekk. På en dårlig dag, eller god ettersom hvor nostalgisk man var, kunne man allikevel få et hint av hvordan det var da lukten var på sitt verste. | ||
Bedriften ble drevet til 2012, da den gikk konkurs etter å ha slitt økonomisk i lengre tid. Moss mista dermed en av sine største arbeidsplasser, og Mosselukten ble et [[immaterielle kulturminner|immaterielt kulturminne]]. | |||
==Verft== | ==Verft== | ||