Industriservice: Forskjell mellom sideversjoner

I dei avgjerande omleggingsåra i 1960- og 70-åra la lokale fabrikantar vinn på å rasjonalisere og automatisere produksjonen for å bli konkurransedyktige. Fabrikantane auka produksjonsvolumet utan å tilsette arbeidarar. Denne prosessen var også [[Vestlandske Møbler|Vestlandske Møbelfabrikk]] gjennom. Tidlegare disponent ved fabrikken, [[Asbjørn Fredriksen snr.|Asbjørn Fredriksen]], såg i 1969 eit fjernsynsprogram frå ein kleshengarfabrikk på [[Mysen]] i Østfold. Der hadde dei løyst problemet med å splitte opp laminert tre i mange delar i ein operasjon. Fredriksen såg at dette kunne få mykje å seie for framstillinga av laminerte stolar ved Vestlandske. Han kontakta Rolf Melseth, som då dreiv Norol-stasjonen på [[Aure (Sykkylven)|Aure]], og fekk Melseth til å utvikle ein laminatsplittemaskin. Vestlandske Møbelfabrikk stilte kapital til rådvelde for Melseth, slik at han kunne skaffe seg det utstyret han trong. Lokale fekk han leige i det dåverande bygget til [[Norsk Profilforming]] på Aure, eit bygg som Sykkylven kommunale kraftverk har kjøpt.

Laminatsplittemaskina var ferdig i juli 1970, og den kom til å revolusjonere heile Siesta-produksjonen til Vestlandske. Tidlegare hadde bedrifta produsert 12.000 einingar pr. år ved hjelp av fire til fem mann. Etter 1970 auka produksjonen til 30.000 einingar pr. år, og til det gjekk det med berre 2/3 årsverk. Industriservice utvikla også ein andre generasjon splittemaskin. Til denne maskina var det knytt ein mikroprosessor.