Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
(tilføyd kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 21: | Linje 21: | ||
Noen bygningsmessige endringer har skjedd, blant annet en omfattende ominnredning på 1980-tallet. Kasernen beholdt sin opprinnelge funksjon helt frem til 2002 da Fredrikstad ble nedlagt som garnison. Idag huser bygningen kontorer og småbedrifter samt Fredrikstad internasjonale skole. | Noen bygningsmessige endringer har skjedd, blant annet en omfattende ominnredning på 1980-tallet. Kasernen beholdt sin opprinnelge funksjon helt frem til 2002 da Fredrikstad ble nedlagt som garnison. Idag huser bygningen kontorer og småbedrifter samt Fredrikstad internasjonale skole. | ||
[[Bilde:kaserne bakgård.jpg|thumb|left|150px|Infanterikasernen sett mot bakgården]] | |||
Det heter seg at bygningen skal være oppført etter et såkalt 'kalendarisk system', dvs. at bygningsdeler som f.eks. piper, dører, vinduer skal representere eksempelvis årstider, måneder i året eller timer i døgnet. Dette er lite trolig. Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer opp gjennom årene, har det påståtte systemet aldri stemt over ens med bygningen, selv ikke da den stor ferdig i 1787. | Det heter seg at bygningen skal være oppført etter et såkalt 'kalendarisk system', dvs. at bygningsdeler som f.eks. piper, dører, vinduer skal representere eksempelvis årstider, måneder i året eller timer i døgnet. Dette er lite trolig. Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer opp gjennom årene, har det påståtte systemet aldri stemt over ens med bygningen, selv ikke da den stor ferdig i 1787. | ||
== Kaserner i Festningsbyen== | == Kaserner i Festningsbyen== | ||
Tradisjonelt hadde garnisonen i Fredrikstad helt siden det militære nærvær i byen begynte midt på 1600-tallet blitt innkvartert i borgernes hjem. Dette førte til store konflikter mellom de militære og den sivile bybefolkningen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad i 1690|bybrannen i 1690]] ble det oppført noen provisoriske barakker | Tradisjonelt hadde garnisonen i Fredrikstad helt siden det militære nærvær i byen begynte midt på 1600-tallet blitt innkvartert i borgernes hjem. Dette førte til store konflikter mellom de militære og den sivile bybefolkningen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad i 1690|bybrannen i 1690]] ble det oppført noen provisoriske barakker langs vollen. I 1698 stod en bindingsverksbarakke klar ved søndre kurtine - da hadde man brukt åtte år på å ferdigstille den. Det er usikkert når denne ble revet, men trolig i forbindelse med oppføringen av [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] i 1773-75. | ||
[[De grundmurede infanteribaraquer]] ble oppført i 1700 som en en-etasjes murbygning ved [[Færgeporten]], mellom [[Toldbodgaten]] og [[Kirkegaten i Fredrikstad|Kirkegaten]], der hvor [[Kommisjonsgården]] ligger i dag. Den ble ødelagt av brann først i 1712; da ble den gjennoppført i samme form. Etter brannen i 1764 ble den derimot erstattet av et nytt to-etasjes kasernebygg på samme tomt. Da det brant ned til grunnen i 1830 ble det ikke gjenoppført, og sten herfra ble bragt til [[Akershus festning]] som masse til Arméens depot som da var under oppføring. I forbindelse med de store utvidelsesplanene for [[Fredrikstad festning]] midt på 1700-tallet var spørsmålet om permanente kaserner for garnisonen svært viktig. Militæretaten sikret seg derfor tomten ved torvet etter [[Bybrannen i Fredrikstad i 1764|bybrannen i 1764]] slik at en ny kaserne kunne oppføres her. Den stod altså ferdig i 1787 og står fremdeles som en av festningsbyens flotteste og mest dominerende bygninger. | [[De grundmurede infanteribaraquer]] ble oppført i 1700 som en en-etasjes murbygning ved [[Færgeporten]], mellom [[Toldbodgaten]] og [[Kirkegaten i Fredrikstad|Kirkegaten]], der hvor [[Kommisjonsgården]] ligger i dag. Den ble ødelagt av brann først i 1712; da ble den gjennoppført i samme form. Etter brannen i 1764 ble den derimot erstattet av et nytt to-etasjes kasernebygg på samme tomt. Da det brant ned til grunnen i 1830 ble det ikke gjenoppført, og sten herfra ble bragt til [[Akershus festning]] som masse til Arméens depot som da var under oppføring. I forbindelse med de store utvidelsesplanene for [[Fredrikstad festning]] midt på 1700-tallet var spørsmålet om permanente kaserner for garnisonen svært viktig. Militæretaten sikret seg derfor tomten ved torvet etter [[Bybrannen i Fredrikstad i 1764|bybrannen i 1764]] slik at en ny kaserne kunne oppføres her. Den stod altså ferdig i 1787 og står fremdeles som en av festningsbyens flotteste og mest dominerende bygninger. |