323 381
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Luktpunkt Oslo}} | {{Luktpunkt Oslo}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Avis.jpg|Avisforsiden 7 mai 1819|}} | <onlyinclude>{{thumb|Avis.jpg|Avisforsiden 7 mai 1819|}} | ||
Det var [[Infopunkt 11: Operastranda|røyklukten]] som først gjorde at brannen ble oppdaget. [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819|Brannen på bordtomtene]] brøt 4. mai 1819 ut i en plankestabel ved [[Akerselva]] og ble varslet omkring kl. 1215, midt i middagstiden. At de fleste var dratt hjem for å spise forklarer nok også hvorfor ingen døde i brannen. Ved midnatt var brannen slukket. All planken som hadde vært lagret der var blitt til aske. Bare lukten av den sure røyken var igjen. Skadene ble som i samtiden anslått til mellom 250 000 og 500 000 spesciedaler. | Det var '''[[Infopunkt 11: Operastranda|røyklukten]]''' som først gjorde at brannen ble oppdaget. [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819|Brannen på bordtomtene]] brøt 4. mai 1819 ut i en plankestabel ved [[Akerselva]] og ble varslet omkring kl. 1215, midt i middagstiden. At de fleste var dratt hjem for å spise forklarer nok også hvorfor ingen døde i brannen. Ved midnatt var brannen slukket. All planken som hadde vært lagret der var blitt til aske. Bare lukten av den sure røyken var igjen. Skadene ble som i samtiden anslått til mellom 250 000 og 500 000 spesciedaler. | ||
Kort etter at brannen ble varslet ble det avfyrt brannskudd fra [[Akershus festning|Akershus]], storklokken i [[Oslo domkirke|Vor Frelsers kirke]] begynte å kime, og et rødt brannflagg ble heist og pekte mot bordtomtene på Vaterland. Flammene stod raskt høyt i været. Folk kom strømmende til – [[Christiania Borgerlige Brandkorps|brannkorpset]], garnisonen fra festningen, vognmannslauget og frivillige fra alle samfunnslag med det de hadde av brannsprøyter, vogner og bøtter. Ved midnatt var brannen slukket. Lukten av våt brannrøyk må ha preget byen som satt igjen i sjokk. | Kort etter at brannen ble varslet ble det avfyrt brannskudd fra [[Akershus festning|Akershus]], storklokken i [[Oslo domkirke|Vor Frelsers kirke]] begynte å kime, og et rødt brannflagg ble heist og pekte mot bordtomtene på Vaterland. Flammene stod raskt høyt i været. Folk kom strømmende til – [[Christiania Borgerlige Brandkorps|brannkorpset]], garnisonen fra festningen, vognmannslauget og frivillige fra alle samfunnslag med det de hadde av brannsprøyter, vogner og bøtter. Ved midnatt var brannen slukket. Lukten av våt brannrøyk må ha preget byen som satt igjen i sjokk. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
I mange tilfeller hadde kjøpmennene også satt seg i gjeld, eller lånt ut, med sikkerhet i nettop salget av den trelasten som nå var gått opp i flammer. Dette betydde at flere hadde vansker med å gjøre opp for seg. I kjølvannet av brannen, og sammen med flere økonomiske komplikasjoner som devaluering av pengene, kraftig økning av eksporttollen og tap av det gamle broderlandet Danmark som marked, gikk flere av de store handelshusene som hadde dominert byen og Østlandet på slutten av 1700-tallet, falitt. | I mange tilfeller hadde kjøpmennene også satt seg i gjeld, eller lånt ut, med sikkerhet i nettop salget av den trelasten som nå var gått opp i flammer. Dette betydde at flere hadde vansker med å gjøre opp for seg. I kjølvannet av brannen, og sammen med flere økonomiske komplikasjoner som devaluering av pengene, kraftig økning av eksporttollen og tap av det gamle broderlandet Danmark som marked, gikk flere av de store handelshusene som hadde dominert byen og Østlandet på slutten av 1700-tallet, falitt. | ||
== | ==Se også== | ||
* [[Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800#Trelasthandel|Trelasthandel fra 1500 til 1800]] | |||
==Kilder og litteratur == | |||
* Biskop Claus Pavels ''Dagbøker 1812-1822''. | * Biskop Claus Pavels ''Dagbøker 1812-1822''. Tilgjengelig gjennom [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/pavels/frames.htm Dokumentasjonsprosjektet] ved UiO | ||
* Nils Vogt and Jacob S. Worm-Müller, ''Christiania Sparebank Gjennem Hundrede Aar: 1822-1922'', Christiania: Banken, 1922. | * Nils Vogt and Jacob S. Worm-Müller, ''Christiania Sparebank Gjennem Hundrede Aar: 1822-1922'', Christiania: Banken, 1922. | ||
* Ragnhild Hutchison: [https://www.academia.edu/6709494/The_Norwegian_and_Baltic_Timber_trade_to_Britain_1780-1835_and_its_interconnections ''The Norwegian and Baltic timber trade to Britain 1780 to 1853']', Scandinavian Journal of History 1/2012 | * Ragnhild Hutchison: [https://www.academia.edu/6709494/The_Norwegian_and_Baltic_Timber_trade_to_Britain_1780-1835_and_its_interconnections ''The Norwegian and Baltic timber trade to Britain 1780 to 1853''']', Scandinavian Journal of History 1/2012 | ||
* Ragnhild Hutchison: ''Christianias fremvekst og Bergens relative stagnasjon – i lys av hendelsene i 1814'', i Ida Bull og Jacob Maliks Riket og regionene, Gnist, Trondheim, 2014 | * Ragnhild Hutchison: ''Christianias fremvekst og Bergens relative stagnasjon – i lys av hendelsene i 1814'', i Ida Bull og Jacob Maliks Riket og regionene, Gnist, Trondheim, 2014 | ||
[[Kategori:Luktpunkt Oslo]] | [[Kategori:Luktpunkt Oslo]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Oslo havn]] | [[Kategori:Oslo havn]] | ||
{{F0}} | {{F0}} | ||
{{bm}} | |||