Infopunkt 11: Operastranda: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:


=== Christiania og trelasten===
=== Christiania og trelasten===
Gjennom hele 1500-, 1600- og 1700-tallet var trelast en viktig eksportvare for Norge. Christiania ble dratt inn i trelasthandelen i økende monn fra 1600-tallet.  Tømmeret ble felt i innlandet og som oftest fløtet til sagbrukene. Fra sagbrukene  i Sagelva nedenfor Strømmen ble planker kjørt gjennom marka til bordtomtene på Vaterland der de ble lagret. Plankestablene kunne være så høye som 7 meter, og bordtomtene strakk seg fra havnen og helt bort til der Legevakta er i dag.  Lukten av gammel sagspon og planker som tørket må ha preget ikke bare bordtomtene, men også området rundt. (Plankekjøring: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Plankekj%C3%B8ring)
Gjennom hele 1500-, 1600- og 1700-tallet var trelast en viktig eksportvare for Norge. Christiania ble dratt inn i trelasthandelen i økende monn fra 1600-tallet.  Tømmeret ble felt i innlandet og som oftest fløtet til sagbrukene. Fra sagbrukene  i Sagelva nedenfor Strømmen ble planker kjørt gjennom marka til bordtomtene på Vaterland der de ble lagret. Plankestablene kunne være så høye som 7 meter, og bordtomtene strakk seg fra havnen og helt bort til der Legevakta er i dag.  Lukten av gammel sagspon og planker som tørket må ha preget ikke bare bordtomtene, men også området rundt.  


{{thumb|Coning Utsikt fra Ekeberg NW6964 copy kopi.jpg|Bordtomtene i Bjørvika sett fra Ekeberg|}}
{{thumb|Coning Utsikt fra Ekeberg NW6964 copy kopi.jpg|Bordtomtene i Bjørvika sett fra Ekeberg|}}
Linje 18: Linje 18:
Under Napoleonskrigene, da Danmark-Norge ble dratt inn i krigen på fransk side mot britene, ble det norske tømmeret stengt ute fra det britiske markedet. Tollbarrierer på så mye som 150% av trelastens verdi, samt fare for kapring, holdt norske skip med trelast unna de engelske havnene under krigsårene. Etter krigen bestemte det britiske parlamentet at de høye tolltarriffene skulle fortsette. Britene ønsket ikke lenger, slik tilfellet hadde vært før krigen, å være avhengige av andre stater for forsyning av tømmervarer. I stedet bestemte de seg for å satse på å bygge ut trelastnæringen i egne kolonier, først og fremst i Canada.  
Under Napoleonskrigene, da Danmark-Norge ble dratt inn i krigen på fransk side mot britene, ble det norske tømmeret stengt ute fra det britiske markedet. Tollbarrierer på så mye som 150% av trelastens verdi, samt fare for kapring, holdt norske skip med trelast unna de engelske havnene under krigsårene. Etter krigen bestemte det britiske parlamentet at de høye tolltarriffene skulle fortsette. Britene ønsket ikke lenger, slik tilfellet hadde vært før krigen, å være avhengige av andre stater for forsyning av tømmervarer. I stedet bestemte de seg for å satse på å bygge ut trelastnæringen i egne kolonier, først og fremst i Canada.  


De norske trelasteksportørene, også de i Christiania, hadde gjennom Napoleonskrigen solgt lite tømmer. Lagrene med planker hadde vokst. Med freden i 1814 så de frem til en normalisering av handelssituasjonen, men britenes avgjørelse om å fortsette med høy toll satte en effektiv stopper for det. Da brannen brøt ut i 1819, var det derfor fremdeles mye trelast på lager. At den brøt ut i mai, før særlig mange skip hadde rukket å seile ut med trelast, gjorde ikke situasjonen bedre.  
De norske trelasteksportørene, også de i Christiania, hadde gjennom Napoleonskrigen solgt lite tømmer. Lagrene med planker hadde vokst. Med freden i 1814 så de frem til en normalisering av handelssituasjonen, men britenes avgjørelse om å fortsette med høy toll satte en effektiv stopper for det. Da brannen brøt ut i 1819, var det derfor fremdeles mye trelast på lager. At den brøt ut i mai, før særlig mange skip hadde rukket å seile ut med trelast, gjorde ikke situasjonen bedre.


===Konsekvensene===  
===Konsekvensene===