Infopunkt 1: Frognerkilen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|OM-JWC.237 Henningslyst Frognerkilen.jpg|Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas|Oslo museum}}
<onlyinclude>{{thumb|OM-JWC.237 Henningslyst Frognerkilen.jpg|Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas|Oslo museum}}
Hvis du stod her, [[Infopunkt 1: Frognerkilen|innerst i Frognerkilen]], en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken Karen Maschmann (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.  
Hvis du stod her, [[Infopunkt 1: Frognerkilen|innerst i Frognerkilen]], en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken [[Karen Maschmann]] (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.  


Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i Frognerkilen. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.  
Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i [[Frognerkilen]]. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.  
</onlyinclude>
</onlyinclude>