Infopunkt 1: Frognerkilen: Forskjell mellom sideversjoner

Infopunkt 1: Frognerkilen (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 07:54

979 byte fjernet , 12. sep. 2017

ingen redigeringsforklaring

Ragnhild Hutchison (Rahu)

504

redigeringer

@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 {{thumb|Karta öfver Staden Christiania i Norrige och Trakten deromkring - no-nb krt 00547.jpg|Kart over Christiania og omegn fra 1816.}}
-Husdyrhold var viktig både  for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på.
-==Jordbruk som inntekt==
-For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 priskurantene], månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler.
-Gjort om til mer kjente måleenheter vil det si at ½ kg smør kostet mellom 7 og  8 skilling, ½ kg ost mellom 3,6 og 4,2 skilling og ½ kg flesk mellom 5,7 og 6 skilling
-Til sammenligning var daglønnen på omtrent samme tid for en ufaglært arbeider mellom 20 og 24 skilling.
 ==Byløkker==
-I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskuddet kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.
+I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskudd kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.
 Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området, vært fattigfolk. På slutten av århundret, og særlig i de første tiårene av 1800-tallet endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere kastet øynene på løkkene i vest. Her begynte de å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager der de kunne rømme fra den travle byen i sommermånedene på sommeren.