Infopunkt 1: Frognerkilen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(just.)
Linje 14: Linje 14:


{{thumb|Karta öfver Staden Christiania i Norrige och Trakten deromkring - no-nb krt 00547.jpg|Kart over Christiania og omegn fra 1816.}}
{{thumb|Karta öfver Staden Christiania i Norrige och Trakten deromkring - no-nb krt 00547.jpg|Kart over Christiania og omegn fra 1816.}}
==Byløkker==
==Byløkker==
I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskudd kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.  
I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskudd kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.  


Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området, vært fattigfolk. På slutten av århundret, og særlig i de første tiårene av 1800-tallet endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere kastet øynene på løkkene i vest. Her begynte de å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager der de kunne rømme fra den travle byen i sommermånedene på sommeren.
Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området, vært fattigfolk. På slutten av århundret, og særlig i de første tiårene av 1800-tallet endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere kastet øynene på løkkene i vest. Her begynte de å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager der de kunne rømme fra den travle byen i sommermånedene på sommeren.
== Karen Maschmanns løkke==
== Karen Maschmanns løkke==
{{thumb|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg |Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}}
{{thumb|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg |Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}}
Linje 31: Linje 27:
Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid.
Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid.


==For å lese mer==
==Kilder og litteratur==


* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992
* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992
Linje 37: Linje 33:
* Karen Maschmann: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102307004 ''Karen Sal. Maschmanns Optegnelser''], Christiania 1894  
* Karen Maschmann: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102307004 ''Karen Sal. Maschmanns Optegnelser''], Christiania 1894  
* K.L. Scheie: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051504001 ''Elephant Apotheket gjennom to Hundrede og femti Aar: 1662-1922''], Kristiania, Brøgers boktr. 1922.
* K.L. Scheie: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051504001 ''Elephant Apotheket gjennom to Hundrede og femti Aar: 1662-1922''], Kristiania, Brøgers boktr. 1922.
 
* Geir Thomas Risåsen ved Norsk folkemuseum har bidratt med innspill.
Takk til Geir Thomas Risåsen, Norsk folkemuseum for innspill


[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]
[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]