504
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== Husdyrhold - smør, ost og flesk== | |||
Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke var til å stoles på. | Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke var til å stoles på. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på. | Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på. | ||
==Jordbruk som inntekt== | |||
For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 priskurantene], månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler. | For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 priskurantene], månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
==Byløkker== | |||
I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskuddet kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre. | I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskuddet kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Karen Maschmanns løkke== | |||
{{thumb|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg |Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}} | {{thumb|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg |Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}} | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid. | Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid. | ||
==For å lese mer== | |||
* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992 | * Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992 | ||