Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→Kilder og litteratur
m (Cnyborg flyttet siden Infopunkt 8: Akershusstranda til Infopunkt 7: Akershusstranda) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Luktpunkt Oslo}} | {{Luktpunkt Oslo}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg}} | <onlyinclude>{{thumb|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg|Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763).|}} | ||
For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude> | For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude> | ||
==Garving i Christiania== | ==Garving i Christiania== | ||
{{thumb|Garving 2.png| | {{thumb|Garving 2.png|Garving fra "Künste und Handwerke", Taf. 39, etter Chodowiecki).|}}<onlyinclude> | ||
Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt [[garving|garvet]]. For [[Oslo|Christiania]] var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding. | Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt [[garving|garvet]]. For [[Oslo|Christiania]] var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
==Militærets skobehov== | ==Militærets skobehov== | ||
{{thumb|Akerhus festning.jpg|Akerhus festning.}} | {{thumb|Akerhus festning.jpg|Akerhus festning.||Mellom 1800 og 1815 (plate) / antagelig 1815.|maler=John William Edy.}} | ||
For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling. | For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling. | ||
== | ==Kilder og litteratur== | ||
* Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991. | * Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991. | ||
* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992 | * Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992. | ||
* Carl Bertram: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092512003 Vorstellung der saemtlichen Koenigl. Daenischen Armee, ]Kopenhagen : Carl Bertram, 1763 | * Carl Bertram: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092512003 Vorstellung der saemtlichen Koenigl. Daenischen Armee, ]Kopenhagen : Carl Bertram, 1763. | ||
* Muntlige kilder: | |||
** Ola Jonsgård Moen har bidratt med detaljer om skomakerne på Akershus og militærets behov for sko og lær i krigstid. | |||
Ola Jonsgård Moen | ** Ola Teige har bidratt med detaljer som skomakerne i Christiania på 1700-tallet. | ||
** Finn Erhard Johannessen har bidratt med innsikt i garving. | |||
** [[Forsvarsmuseet]] har bidratt innspill om livet på festningen. | |||
[[Kategori:Luktpunkt Oslo]] | [[Kategori:Luktpunkt Oslo]] | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | [[Kategori:Akershus slott og festning]] | ||
{{bm}} | |||
{{F0}} | {{F0}} | ||