Inge Lønning: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Inge Lønning|Inge Johan Lønning]]'''  (20. februar 1938 i Minde i Fana i dagens [[Bergen kommune]], død 24. mars 2013 i [[Øystre Slidre kommune|Øystre Slidre]]), var teolog og politiker ([[Høyre|H]]), internasjonalt kjent som lutherforsker, rektor ved [[Universitetet i Oslo]] 1985-1992, nestleder i Høyre og stortingsrepresentant.

I 1956 tok Inge Lønning examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]], og året etter  norsk bifag ved [[Universitetet i Bergen]]. Han begynte deretter på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1962 og eksamen ved Det praktisk-teologiske seminar i 1963.

Lønning var universitetsstipendiat 1963–1969, og gjorde samtidig tjeneste som marineprest ved [[Haakonsvern]] i Bergen 1964-1965. Han var deretter Humboldt-stipendiat 1966-1967 i Tübingen. Lønning disputerte for den teologiske doktor grad i 1971 med avhandlingen ''Kanon im Kanon'', hvor han tok opp hva det innebærer  at Det nye testamente er ''kanon'', det vil si norm og rettesnor for teologi og kirke.

Som politiker for Høyre var Lønning medlem av Oslo bystyre 1971-1975.  Han  ble valgt inn på Stortinget i 1997, hvor han satt til 2009. Han var visepresident 2001-2005 og lagtingspresident fra 2005 (den siste med dette vervet).  Lønning var 1. nestleder i Høyre 1998-2002-

Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF 1981-1984), rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999.Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.

Inge Lønning ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]i 1986 og  var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han mottok flere internasjonale anerkjennelser.