Ingeborg Akeleye: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Ingeborg Akeleye (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 11:40

222 byte lagt til ,  19. nov. 2019
→‎Liv og virke
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:
==Liv og virke==
==Liv og virke==


Det første ekteskap, som ble inngått da hun var 22 år gammel, var arrangert av faren. Året etter at hun ble gift med Herman Løvenskiold var de på besøk hos hennes far i [[Tønsberg]], der de ble kjent med grav Christian Conrad Danneskiold-Laurvig. Han hadde i 1762 arva [[Larvik grevskap]] etter broren [[Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig]]. De var sønnesønner av [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], og dermed oldebarn av [[Frederik III]]. I 1764 var han i Norge for å se til sitt gods, og han besøkte Jens Werner Akeleye hjem flere ganger under dette oppholdet.  
Det første ekteskap, som ble inngått da hun var 22 år gammel, var arrangert av faren. Året etter at hun ble gift med Herman Løvenskiold var de på besøk hos hennes far i [[Tønsberg]], der de ble kjent med grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig. Han hadde i 1762 arva [[Larvik grevskap]] etter broren [[Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig]]. De var sønnesønner av [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], og dermed oldebarn av [[Frederik III]]. I 1764 var han i Norge for å se til sitt gods, og han besøkte Jens Werner Akeleye hjem flere ganger under dette oppholdet.  


I 1765 ble så grev Danneskiold-Laurvig forvist fra hoffet i København, etter at han skal ha bortført ei skuespillerinne. Han bosatte seg da i grevskapet sitt, og tok opp igjen vennskapet med ekteparet Løvenskiold. Herman Løvenskiold hadde en baktanke med å bli god venn med greven. Det var nemlig en konflikt rundt sirkumferensen til [[Fossum jernverk]], som støtte opp mot sirkumferensen til [[Fritsø jernverk]] som greven eide. Det var viktig at sirkumferensen var omfattende nok, ettersom dette var området der bønder var pålagt å produsere trekull til verket.
I 1765 ble så grev Danneskiold-Laurvig forvist fra hoffet i København, etter at han skal ha bortført ei skuespillerinne. Han bosatte seg da i grevskapet sitt, og tok opp igjen vennskapet med ekteparet Løvenskiold. Herman Løvenskiold hadde en baktanke med å bli god venn med greven. Det var nemlig en konflikt rundt sirkumferensen til [[Fossum Verk (Gjerpen)|Fossum Verk]], som støtte opp mot sirkumferensen til [[Fritsø jernverk]] som greven eide. Det var viktig at sirkumferensen var omfattende nok, ettersom dette var området der bønder var pålagt å produsere trekull til verket.


Løvenskiolds plan slo spektakulært feil. Det viste seg at det å bortføre skuespillerinner ikke var det eneste greven hadde på sitt repertoar; det utvikla seg også et kjærlighetsforhold mellom ham og Ingeborg Akeleye. Da Løvenskiold fant ut det krevde han separasjon. Hennes far førte forhandlinger på hennes vegne, og han var tydeligvis en hard mann. Separasjonskontrakten medførte at Løvenskiold måtte betale 13 000 riksdaler.
Løvenskiolds plan slo spektakulært feil. Det viste seg at det å bortføre skuespillerinner ikke var det eneste greven hadde på sitt repertoar; det utvikla seg også et kjærlighetsforhold mellom ham og Ingeborg Akeleye. Da Løvenskiold fant ut det krevde han separasjon. Hennes far førte forhandlinger på hennes vegne, og han var tydeligvis en hard mann. Separasjonskontrakten medførte at Løvenskiold måtte betale 13 000 riksdaler.
Linje 25: Linje 25:
I april 1783 døde greven. Ingeborg Akeleye ble allerede i november samme år gift med den svenske diplomaten Carl Ingman, som senere tok navnet Manderfeldt. Han hadde vært i Norge siden 1778, da han flykta fra Sverige etter anklager om underslag. De to hadde kjent hverandre en tid, ettersom han var godsintendant hos greven. Gjennom Ingeborg fikk han tilgang til skogen ved Rolighed, og der drev han rovhugst i strid med reglementet for grevskapet. Etter at arvetvisten om grevskapet var løst i 1785 kom [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] inn som ny greve, og han kjøpte ut ekteparet ved å betale en drøy overpris for Rolighed. Ingeborg hadde også penger, for grev Danneskiold-Laurvig hadde sørget for å testamentere 13 000 riksdaler til henne. Ekteparet bosatte seg deretter i en herskapelig bolig i Christiania.
I april 1783 døde greven. Ingeborg Akeleye ble allerede i november samme år gift med den svenske diplomaten Carl Ingman, som senere tok navnet Manderfeldt. Han hadde vært i Norge siden 1778, da han flykta fra Sverige etter anklager om underslag. De to hadde kjent hverandre en tid, ettersom han var godsintendant hos greven. Gjennom Ingeborg fikk han tilgang til skogen ved Rolighed, og der drev han rovhugst i strid med reglementet for grevskapet. Etter at arvetvisten om grevskapet var løst i 1785 kom [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] inn som ny greve, og han kjøpte ut ekteparet ved å betale en drøy overpris for Rolighed. Ingeborg hadde også penger, for grev Danneskiold-Laurvig hadde sørget for å testamentere 13 000 riksdaler til henne. Ekteparet bosatte seg deretter i en herskapelig bolig i Christiania.


Manderfeldt forsøkte å bøte på sitt forhold til Sverige, og opptrådte flere ganger som politisk agent for Gustav III. Hans håp var å få stillingen som svensk visekonsul når den ble ledig. I 1787 ble den det, men han fikk den ikke. Paret reiste da til København, der de bygde et stort hus på Karlso ved Tårbæk. Dette ble dyrt for dem, og formuen krympa raskt. Manderfeldt forsøkte seg på flere politiske krumspring, blant annet for å få på plass en skandinavisk allianse, men det kom ikke noe ut av det.  
Manderfeldt forsøkte å bøte på sitt forhold til Sverige, og opptrådte flere ganger som politisk agent for [[Gustav III av Sverige|Gustav III]]. Hans håp var å få stillingen som svensk visekonsul når den ble ledig. I 1787 ble den det, men han fikk den ikke. Paret reiste da til København, der de bygde et stort hus på Karlso ved Tårbæk. Dette ble dyrt for dem, og formuen krympa raskt. Manderfeldt forsøkte seg på flere politiske krumspring, blant annet for å få på plass en skandinavisk allianse, men det kom ikke noe ut av det.  


På høsten 1798 brøt ekteparet opp fra København og bosatte seg på hans slektsgård Ekarebol i Sverige. Der måtte de klare seg med et par som. Ingeborg ble syk, og de flytta til Vänersborg der det var mulig å få bedre legehjelp. Den 2. juni 1800 sovna hun inn i deres hjem. Manderfeldt ble boende i Vänersborg i noen år, var så i Gøteborg en tid, og døde i fattigdom i  Vänersborg i 1813.
På høsten 1798 brøt ekteparet opp fra København og bosatte seg på hans slektsgård Ekarebol i Sverige. Der måtte de klare seg med et par som. Ingeborg ble syk, og de flytta til Vänersborg der det var mulig å få bedre legehjelp. Den 2. juni 1800 sovna hun inn i deres hjem. Manderfeldt ble boende i Vänersborg i noen år, var så i Gøteborg en tid, og døde i fattigdom i  Vänersborg i 1813.
Linje 34: Linje 34:
* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/Ingeborg_Akeleye Ingeborg Akeleye] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/Ingeborg_Akeleye Ingeborg Akeleye] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig Christian Conrad Danneskiold-Laurvig] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig Christian Conrad Danneskiold-Laurvig] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Aagaard, Aage og Oscar Albert Johnsen: ''Larviks historie. 1 : Larviks historie indtil 1814''. Utg. Larvik kommune. Larvik. 1923. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448171}}.


{{DEFAULTSORT:Akeleye, Ingeborg}}
{{DEFAULTSORT:Akeleye, Ingeborg}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/927313...1328226»

Navigasjonsmeny