322 864
redigeringer
→Liv og virke
(Ny side: '''Ingeborg Frederika Akeleye''' (født 13. mai 1741 i Danmark, død 2. juni 1800 i Sverige) var adelskvinne, og levde et hendelsesrikt liv s...) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Som separert var Ingeborg Akeleye nå under farens vergemål. Han kunne bestemme hvor hun skulle bo, og han bestyrte hennes midler. Summen som ble betalt av Løvenskiold ser det ut til at han underslo det meste av. Han skal i tillegg til å være grådig også ha vært brutal, og Ingeborg søkte tilflukt hos venner. Først var hun hos sorenskriver [[Jens Friis (d. 1781)|Jens Friis]] på [[Falkensten]]. Deretter bodde hun en tid hos [[Kaj Brandt]] på [[Hadelands glassverk]], og så hos kaptein d'Orchimont ved Strømstad i Sverige. Faren klagde til kongen over at hun hadde rømt fra ham. I mai 1767 ble det nedsatt en kongelig kommisjon bestående av justitiarius [[Christian Magnus de Falsen d.e.]] og Christianias politimester [[Mathias Stub (politimester)|Mathias Stub]]. De som var mistenkt i saken, samt rundt 70 vitner, ble innkalt til avhør. Jens Friis fikk forklart seg, men så ble undersøkelsen brått lagt ned på kongens ordre. Etter all sannsynlighet hadde greven brukt sin innflytelse som adelsmann og nær slektning av kongen. I oktober 1767 ble farens vergemål oppheva. | Som separert var Ingeborg Akeleye nå under farens vergemål. Han kunne bestemme hvor hun skulle bo, og han bestyrte hennes midler. Summen som ble betalt av Løvenskiold ser det ut til at han underslo det meste av. Han skal i tillegg til å være grådig også ha vært brutal, og Ingeborg søkte tilflukt hos venner. Først var hun hos sorenskriver [[Jens Friis (d. 1781)|Jens Friis]] på [[Falkensten]]. Deretter bodde hun en tid hos [[Kaj Brandt]] på [[Hadelands glassverk]], og så hos kaptein d'Orchimont ved Strømstad i Sverige. Faren klagde til kongen over at hun hadde rømt fra ham. I mai 1767 ble det nedsatt en kongelig kommisjon bestående av justitiarius [[Christian Magnus de Falsen d.e.]] og Christianias politimester [[Mathias Stub (politimester)|Mathias Stub]]. De som var mistenkt i saken, samt rundt 70 vitner, ble innkalt til avhør. Jens Friis fikk forklart seg, men så ble undersøkelsen brått lagt ned på kongens ordre. Etter all sannsynlighet hadde greven brukt sin innflytelse som adelsmann og nær slektning av kongen. I oktober 1767 ble farens vergemål oppheva. | ||
Ingeborg Akeleye var dermed ei fri kvinne, med samme rettigheter som enker hadde. Greven hadde, under hennes flukt fra faren, blitt enkemann. Dermed bosatte hun seg hos ham. Han hadde lovet henne at de skulle gifte seg, men det løftet holdt han ikke. I stedet ble de samboere. I 1767 kunne han reise tilbake til København; bortføringsskandalen var nå glemt. Men han fikk økonomiske problemer der, og [[Johann Friedrich Struensee]] oppheva adelens vern mot å bli satt i gjeldsfengsel. Fra 1771 bodde han igjen i grevskapet sitt. Ekteparet bosatte seg der på gården [[Rolighed (Hedrum)|Rolighed]] i [[Hedrum kommune|Hedrum]]. | Ingeborg Akeleye var dermed ei fri kvinne, med samme rettigheter som enker hadde. Greven hadde, under hennes flukt fra faren, blitt enkemann. Dermed bosatte hun seg hos ham. Han hadde lovet henne at de skulle gifte seg, men det løftet holdt han ikke. I stedet ble de samboere. I 1767 kunne han reise tilbake til København; bortføringsskandalen var nå glemt. Men han fikk økonomiske problemer der, og [[Johann Friedrich Struensee]] oppheva adelens vern mot å bli satt i gjeldsfengsel. Fra 1771 bodde han igjen i grevskapet sitt. Ekteparet bosatte seg der på gården [[Rolighed (Hedrum)|Rolighed]] i [[Hedrum kommune|Hedrum]]. Denne gården ble oppretta ved at de kjøpte [[Smør-Rauan]] og [[Gulle-Rauan]], slo dem sammen og bygde en herskapelig bolig der. | ||
I april 1783 døde greven. Ingeborg Akeleye ble allerede i november samme år gift med den svenske diplomaten Carl Ingman, som senere tok navnet Manderfeldt. Han hadde vært i Norge siden 1778, da han flykta fra Sverige etter anklager om underslag. De to hadde kjent hverandre en tid, ettersom han var godsintendant hos greven. Gjennom Ingeborg fikk han tilgang til skogen ved Rolighed, og der drev han rovhugst i strid med reglementet for grevskapet. Etter at arvetvisten om grevskapet var løst i 1785 kom [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] inn som ny greve, og han kjøpte ut ekteparet ved å betale en drøy overpris for Rolighed. Ingeborg hadde også penger, for grev Danneskiold-Laurvig hadde sørget for å testamentere 13 000 riksdaler til henne. Ekteparet bosatte seg deretter i en herskapelig bolig i Christiania. | I april 1783 døde greven. Ingeborg Akeleye ble allerede i november samme år gift med den svenske diplomaten Carl Ingman, som senere tok navnet Manderfeldt. Han hadde vært i Norge siden 1778, da han flykta fra Sverige etter anklager om underslag. De to hadde kjent hverandre en tid, ettersom han var godsintendant hos greven. Gjennom Ingeborg fikk han tilgang til skogen ved Rolighed, og der drev han rovhugst i strid med reglementet for grevskapet. Etter at arvetvisten om grevskapet var løst i 1785 kom [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] inn som ny greve, og han kjøpte ut ekteparet ved å betale en drøy overpris for Rolighed. Ingeborg hadde også penger, for grev Danneskiold-Laurvig hadde sørget for å testamentere 13 000 riksdaler til henne. Ekteparet bosatte seg deretter i en herskapelig bolig i Christiania. | ||