Ingeborg Torstejnson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Utbygging)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Ingeborg Torstejnson]]''' (født 1. oktober [[1867]] i [[Elverum]], død i Drammen [[1944]]) var Norges første kvinnelige kommunestyrerepresentant, og ble valgt inn i kommunestyret i [[Elverum]] i 1901 på [[Arbeiderdemokratene]]s liste. Hun satt i periodene 1901-1903 og 1904-1906.
'''[[Ingeborg Torstejnson]]''' (født 1. oktober [[1867]] i [[Elverum]], død i Drammen [[1944]]) var Norges første kvinnelige kommunestyrerepresentant, og ble valgt inn i kommunestyret i [[Elverum]] i 1901 på [[Arbeiderdemokratene]]s liste. Hun satt i periodene 1901-1903 og 1904-1906.


Foreldre var handelsbetjent Johan Randulf Torstejnson Fjellset og Jonette Johnsdotter fødd Koppang. Ingeborg var eldst i en søskenflokk som bestod av søsken og halvsøsken. Moren ble enke og giftet seg igjen med Jon Sørensen Tangen i [[Grue kommune|Grue]]. Ingeborg vokste opp dels i Elverum (Leiret) på eiendommen Hovde, dels i Grue.   
Foreldre var handelsbetjent Johan Randulf Torstejnson Fjellset og Jonette Johnsdotter fødd Koppang. Ingeborg var eldst i en søskenflokk som bestod av søsken og halvsøsken. Moren ble enke og giftet seg igjen med Jon Sørensen Tangen i [[Grue kommune|Grue]]. Ingeborg vokste opp dels i Elverum ([[Leiret]]) på eiendommen Hovde, dels i Grue.   


Ut over folkeskolen hadde Torstejnson [[middelskole]], lærerskole (høyere lærerprøve) og «industriskole» (trolig [[Den kvinnelige industriskole]] i Kristiania). Dessuten hadde hun gått det som [[Håvard Skirbekk]] omtaler som «den venstrepolitiske ungdomsskulen på Folkvang», og som Skirbekk mener har vært av avgjørende betydning for hennes idealistiske livsinnstilling.
Ut over folkeskolen hadde Torstejnson [[middelskole]], lærerskole (høyere lærerprøve) og «industriskole» (trolig [[Den kvinnelige industriskole]] i Kristiania). Dessuten hadde hun gått det som [[Håvard Skirbekk]] omtaler som «den venstrepolitiske ungdomsskulen på Folkvang», og som Skirbekk mener har vært av avgjørende betydning for hennes idealistiske livsinnstilling.


Sitt yrkesliv startet Torstejnson som guvernante i [[Stange]]. I 1892 ble hun lærerinne i Leiret, først i småskolen, seinere også i middelskolen. Fra 1893 var hun øvingslærer ved [[Elverum lærerskole|Elverum Privatseminar]] ansatt av [[Olav Andreas Eftestøl]]. Ved siden av praktisk-pedagogiske øvelser for lærerskoleelevene, underviste hun der også i håndarbeid.<ref>Halberg, side 25.</ref>
Sitt yrkesliv startet Torstejnson som guvernante i [[Stange]]. I 1892 ble hun lærerinne Leiret, først i småskolen, seinere også i middelskolen. Fra 1893 var hun øvingslærer ved [[Elverum lærerskole|Elverum Privatseminar]] ansatt av [[Olav Andreas Eftestøl]]. Ved siden av praktisk-pedagogiske øvelser for lærerskoleelevene, underviste hun der også i håndarbeid.<ref>Halberg, side 25.</ref>


Torstejnson var aktiv i avholdsbevegelsen. Hun ledet avholdsforeninger både for barn og voksne, og hun startet avholdskafeen Gimle, som hun hadde det øverste tilsyn med så lenge den bestod.  
Torstejnson var aktiv i avholdsbevegelsen. Hun ledet avholdsforeninger både for barn og voksne, og hun startet avholdskafeen Gimle, som hun hadde det øverste tilsyn med så lenge den bestod. Hun la ned mye arbeid i den kristelige ungdomsforeninga, og drev på eget initiativ søndagsskole, som hun fikk interesserte lærerskolelever til å hjelpe sg med. Torstejnson gjorde også speidersaken kjent i Elverum, og ledet sjøl en tropp KFUM-speidere.


Hun la ned mye arbeid i den kristelige ungdomsforeninga, og drev på eget initiativ søndagsskole, som hun fikk med seg interesserte lærerskolelever på.
Torstejnson levde ugift hele livet, men hadde en fostersønn, [[Thoralf Areklett]], sm ble overlærer i Drammen og Oslo. Da hun i 1927 sluttet i yrkeslivet, flyttet hun til ham i Drammen. Hun ble boende der også etter at Areklett flyttet til Oslo. Hun fikk slag og ble ufør i 1942, og døde to år seinere. Hun er begravet i Grue.
 
Dessuten skal hun ha markert seg politisk i forbindelse med unionsoppløsningen.  


Ingeborg Torstejnson har fått ei gate oppkalt etter seg på [[Leiret]] i Elverum, [[Ingeborg Torstejnsons veg]].
Ingeborg Torstejnson har fått ei gate oppkalt etter seg på [[Leiret]] i Elverum, [[Ingeborg Torstejnsons veg]].
Linje 25: Linje 23:
* «Vil hedre Ingeborg Torstejnson», artikkel i ''Østlendingen'', publisert 11. juni 2012. (faksimile [http://www.kvinnerogfamilie.no/documents?id=65736 her])
* «Vil hedre Ingeborg Torstejnson», artikkel i ''Østlendingen'', publisert 11. juni 2012. (faksimile [http://www.kvinnerogfamilie.no/documents?id=65736 her])
* Paul Tage Halberg. [http://www.idunn.no/content?marketplaceId=2000&languageId=1&contentItemId=1116797&pageName=printVersion&siteNodeId=1167314&skipDecorating=true "«... fælles barneskole for alle ... en stor forsvarstanke». Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920"] i ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1 2004.
* Paul Tage Halberg. [http://www.idunn.no/content?marketplaceId=2000&languageId=1&contentItemId=1116797&pageName=printVersion&siteNodeId=1167314&skipDecorating=true "«... fælles barneskole for alle ... en stor forsvarstanke». Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920"] i ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1 2004.
* Skirbekk, Håvard: «Ingeborg Torstejnson. Ei føregangskvinne med strålande ettermæle», i Årbok for Glåmdalen 1961.


{{Mal:Spire}}
{{Mal:Spire}}