Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Styret i Inntrøndelagen fylke av DNT 1915.jpg|I første rekke: [[Aake O. Verdal]], [[Inderøy kommune|Inderøy]], Marie Kongelbæk og [[Ole Kvello]] [[Vuku]] i [[Verdal]]}}

'''[[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]''' ble konstituert på [[Steinkjer bedehus|Stenkjær bedehus]] i juni [[1891]]. Da var lagene fra [[Innherred]] utskilt fra [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var blitt stiftet 23. januar [[1878]]. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført.

Det midlertidige styret som var oppnevnt av hovedstyret i [[Det norske totalafholdsselskab]] representerte da 32 foreninger med i alt 2800 medlemmer, valgte klokker [[Karl Wanderås]] til nestformann og [[Johan Petter Tønne]] til kasserer.  

I [[1879]] hadde [[Ole Kallem]] vært på Steinkjer og fått i gang [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]], og da samme mann var engasjert for foreningen i [[1883]], vet vi at han bidro til å få stiftet [[Solberg Afholdsforening]] i Beitstad, som på sin side igjen, avfødte [[Malmo Afholdsforening]] i [[Malm (Verran)|Malm]] i [[1886]]. 3. mars [[1895]] ble så [[Namdalseidets Totalafholdsforening]] stiftet med 31 medlemmer allerede fra starten.

A. Stubskind fra [[Vuku lag av Det norske totalistlag|Vuku lag]] i [[Verdal]] var den som fikk åpne forhandlingene med et innlegg formet som et spørsmål om hvorvidt man kanskje var for hard mot de mange måteholdsfolk, og at dette kunne være til større skade enn gagn for saken. Til dette fremmet klokker H. Strand forslag om å være «radikal mod den maadeholdne brug af de berusende drikke som drik», men «visdomsfuld og kjærlig» mot den enkelte, noe Strand rimeligvis fikk enstemmig tilslutning til.

Seminarist J. Tønne innledet så om uskikken med skåltaler og lignende. Klokker Jørgensen la da fram følgende forslag som nok ble enstemmig vedtatt, men som ser ut til å vært ment til innvortes bruk: «Forsamlingen uttaler som sin overbevisning, at skaaltale- og skaaldrikningsskikken er en taabelig og meningsløs uskik, som afholdsfolket under ingen omstendighet bør støtte».

Etter J. Tønnes innledning om folkeavstemning og kommunestyrevedtak relatert til rusdrikkhandelen, sa forsamlinga seg enige med [[Sven Aarrestad|S. Aarrestad]] i hans «votum i monopolkomiteen».

Fil:Andreas Olsen Tønne.jpg|[[Andreas Olsen Tønne]], Ogndal - formann 1902-1904

Fil:Karl Wanderaas.jpg|[[Karl Wanderås]], Følling i Stod - formann 1904-1909

Fil:Olav Aadde.jpg|Lærer Olav Aadde, Snåsa - formann 1937-1939

|Klokker (?) Kjeldaas

|Klokker H. Strand, Leksvik

|Christoffer Hjelde

|Olav Aadde

Fil:Klokker H. Strand.jpg|H. Strand, Leksvik var en av de manger klokkerne som deltok i DNT på [[Innherad]].

Fil:Johan P. Tønne.jpg|Johan P. Tønne var fra Sparbu, utdannet som lærer, men ble forretningsmann + god mann for DNT både i Nord- og Sør-"fylket".

Fra skriftet om DNT i Inntrøndelag ser vi at det i [[Sparbu]] var et lite lag, på [[Sandvollan]] likeså. I [[Snåsa]] kan det derimot virke som det var flere enn ett lag. I [[Stod]] var det lag både i [[Kvam]], [[Følling]] og [[Forr]]. Men i [[Egge]] var det bare ett. Så ser vi på [[Beitstaden]] der det kan se ut til å ha vært bare ett lag, men av andre kilder framgår at det var flere. Mens det var minst to i [[Leksvik]] var det bare ett både i [[Mosvik]] og på [[Ytterøy]]. På [[Frosta]] var det flere som arbeidet godt for saken, mens det i [[Åsen]] skal ha gått trått. Og mens man sleit på [[Stjørdalshalsen]], var det flere lag i [[Lånke]] og [[Hegra]]. I [[Meråker]] derimot gikk det trått. I [[Skogn]] var det et par lag – hvorav ett i [[Ekne]] og ett i [[Markabygda]]. På [[Levanger]] var det et lag i byen, et i Nordbygda og et i Sørbygda.  [[Verdal]]en utmerka seg med heile åtte lag, og i [[Skatval]] var det og to. På [[Røra]] var lag og i [[Inderøy]] likeså. Steinkjer-laget ble stifta allereie i [[1879]]. I [[Lierne]] ble [[Nordli]]-laget stifta 1902, og i [[1910]] fikk folket i [[Sørli]] også sitt lag.

|Beitstaden avhaldslag

|[[Leksvik avhaldslag]]

|[[Leksvik Totalavholdslag]]

|Stiftet av Kirkesanger H. Strand

|[[Malm avhaldslag]]

|1883

|[[Ytre Mosvik avhaldslag]]

|[[Solberg totalavholdsforening]]

I 1937 møttes delegatene på Snåsa, i 1938 var man tilbake i Leksvik og i 1939 var det atter «Rydningen» i Verdal som inviterte til årsmøtet der de 49 delegatene roste avtroppende formann Aadde for godt utført arbeid. Årsmøtet ville starte forberedelsene av 50-årsfesten til neste år, men den måtte utsettes til i 1941, og derfor kan vi heller ikke gi noe referat derfra - etter som 50-årsmeldinga kun går til og med 1940. Lærer Gudvangen sa seg villig til å redigere 50-årsmeldinga.

|Leksvik Avholdslag

|?

|Rydningen Avholdslag

 

*[[Bartnes, Henrik]]: ''Det gamle Beitstaden : kommune og allmenhistorie 1837-1904'', Steinkjer [[1969]]

*Gudvangen, E.: ''Inntrøndelag fylke av DNT: 50 år 1890-1940'', Verdal [[1941]]

*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915)

[[Kategori:Agitasjon]]

{{F-merkingsforslag}}