Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
m (→‎Styreformenn i de første åra: Byttet bilde av Andreas Olsen Tønne)
(19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Styret i Inntrøndelagen fylke av DNT 1915.jpg|I første rekke: [[Aake O. Verdal]], [[Inderøy kommune|Inderøy]], Marie Kongelbæk, [[Steinkjer]] og [[Ole Kvello]], [[Vuku]] i [[Verdal]]}}
{{thumb høyre|Styret i Inntrøndelagen fylke av DNT 1915.jpg|I første rekke: [[Aake O. Verdal]], [[Inderøy kommune|Inderøy]], Marie Kongelbæk, [[Steinkjer]] og [[Ole Kvello]], [[Vuku]] i [[Verdal kommune]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Steinkjer bedehus a. d.1930.jpg|Steinkjer bedehus. Her ble Inntrøndelagen fylke stifta i juni 1891.|Anders Beer Wilse 1930. (Eier Norsk Folkemuseum).}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Steinkjer bedehus a. d.1930.jpg|Steinkjer bedehus. Her ble Inntrøndelagen fylke stifta i juni 1891.|[[Anders Beer Wilse]] (1930). Bildet eies av [[Norsk Folkemuseum]].}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Inntrøndelag fylke av DNTs styre, ca 1938.jpg|Styre og andre tillitsmenn i fylkeslaget i 1938. Foran: Frk. K. Brun, [[Nils Sivertsen]], [[Cathrinus Finsås]], fru A. Hestegrei. Bak: Paul Vist, [[Nikolai K. Kjenstad]], P. Sundby, [[Olav Aadde]] og Bjarne Kvello }}
{{thumb høyre|Inntrøndelag fylke av DNTs styre, ca 1938.jpg|Styre og andre tillitsmenn i fylkeslaget i 1938. Foran: Frk. K. Brun, [[Nils Sivertsen]], [[Cathrinus Finsås]], fru A. Hestegrei. Bak: Paul Vist, [[Nikolai K. Kjenstad]], P. Sundby, [[Olav Aadde]] og Bjarne Kvello }}
<onlyinclude>'''[[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]''' ble konstituert på [[Steinkjer bedehus|Stenkjær bedehus]] i juni [[1891]]. Da var lagene fra [[Innherred]] utskilt fra [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var blitt stiftet 23. januar [[1878]]. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]''' ble konstituert på [[Steinkjer bedehus|Stenkjær bedehus]] i juni [[1891]]. Da var lagene fra [[Innherred]] utskilt fra [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var blitt stiftet 23. januar [[1878]]. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført.</onlyinclude>
Linje 10: Linje 10:


== Nye lag i Nord-Trøndelag ==
== Nye lag i Nord-Trøndelag ==
I [[1879]] hadde [[Ole Kallem]] vært på Steinkjer og fått i gang [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]], og da samme mann var engasjert for foreningen i [[1883]], vet vi at han bidro til å få stiftet [[Solberg Afholdsforening]] i Beitstad, som på sin side igjen, avfødte [[Malmo Afholdsforening]] i [[Malm (Verran)|Malm]] i [[1886]]. 3. mars [[1895]] ble så [[Namdalseidets Totalafholdsforening]] stiftet med 31 medlemmer allerede fra starten.
I [[1879]] hadde [[Ole Kallem]] vært på Steinkjer og fått i gang [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]], og da samme mann var engasjert for foreningen i [[1883]], vet vi at han bidro til å få stiftet [[Beitstad Avholdslag|Solberg Afholdsforening]] i Beitstad, som på sin side igjen, avfødte [[Malm Avholdslag|Malmo Afholdsforening]] i [[Malm (Verran)|Malm]] i [[1886]]. 3. mars [[1895]] ble så [[Namdalseid avholdslag|Namdalseidets Totalafholdsforening]] stiftet med 31 medlemmer allerede fra starten.


== Med Kristus i front ==
== Med Kristus i front ==
Linje 51: Linje 51:


== Årsmelding for 1891 ==
== Årsmelding for 1891 ==
{{thumb høyre|Klipp 2 fra Menneskevennen 28.05 1892.jpg|Kunngjøringen i [[Menneskevennen]] 28. mai 1892 forteller oss at det var et godt utbygd avholdslag i Inderøy, heimbygda til [[Aake O. Verdal]].}}
De 34 registrerte laga, som i 1882 hadde om lag 2500 medlemmer var nok økt en del, men da bare 24 av dem sendte melding til styret for 1891, ble det nå registrert 2212 medlemmer.
De 34 registrerte laga, som i 1882 hadde om lag 2500 medlemmer var nok økt en del, men da bare 24 av dem sendte melding til styret for 1891, ble det nå registrert 2212 medlemmer.


Linje 410: Linje 412:
|-
|-
|1937
|1937
|Olav Aadde
|[[Olav Aadde]]
|Finsås
|Finsås
|Ingebjørg Sivertsen
|Ingebjørg Sivertsen
Linje 453: Linje 455:
Fil:Klokker H. Strand.jpg|Hans Strand, Leksvik var en av de manger klokkerne som deltok i DNT på [[Innherad]].
Fil:Klokker H. Strand.jpg|Hans Strand, Leksvik var en av de manger klokkerne som deltok i DNT på [[Innherad]].
Fil:Iver Jørstad.jpg|Iver Jørstad på Snåsa satt i herredsstyret og deltok i DNTs kamp mot alkoholen også der.
Fil:Iver Jørstad.jpg|Iver Jørstad på Snåsa satt i herredsstyret og deltok i DNTs kamp mot alkoholen også der.
Fil:Johan P. Tønne.jpg|Johan P. Tønne var fra Sparbu, utdannet som lærer, men ble forretningsmann + god mann for DNT både i Nord- og Sør-"fylket".
Fil:Tønne, Johan Petter.jpg|Johan P. Tønne var fra Sparbu, utdannet som lærer, men ble forretningsmann + god mann for DNT både i Nord- og Sør-"fylket".
Fil:Johan Flækstad.jpg|Johan Flækstad på For i Stod, var sersjant og ihuga elgjeger, men også avholdsmann med verv i "fylket".
Fil:Johan Flækstad.jpg|Johan Flækstad på For i Stod, var sersjant og ihuga elgjeger, men også avholdsmann med verv i "fylket".
Fil:Lærer O. M. Grande.jpg|Lærer O. M. Grande, mangeårig formann i Leksvik totalavholdslag ble styremedlem i fylket før 1915.
Fil:Lærer O. M. Grande.jpg|Lærer O. M. Grande, mangeårig formann i Leksvik totalavholdslag ble styremedlem i fylket før 1915.
Linje 467: Linje 469:


Per 1915 var det mellom tre og fire tusen lagsmedlemmer i regionens DNT-organisasjoner.
Per 1915 var det mellom tre og fire tusen lagsmedlemmer i regionens DNT-organisasjoner.
Fra skriftet om DNT i Inntrøndelag ser vi at det i [[Sparbu]] var et lite lag, på [[Sandvollan]] likeså. I [[Snåsa]] kan det derimot virke som det var flere enn ett lag. I [[Stod]] var det lag både i [[Kvam]], [[Følling]] og [[Forr]]. Men i [[Egge]] var det bare ett. Så ser vi på [[Beitstaden]] der det kan se ut til å ha vært bare ett lag, men av andre kilder framgår at det var flere. Mens det var minst to i [[Leksvik]] var det bare ett både i [[Mosvik]] og på [[Ytterøy]]. På [[Frosta]] var det flere som arbeidet godt for saken, mens det i [[Åsen]] skal ha gått trått. Og mens man sleit på [[Stjørdalshalsen]], var det flere lag i [[Lånke]] og [[Hegra]]. I [[Meråker]] derimot gikk det trått. I [[Skogn]] var det et par lag – hvorav ett i [[Ekne]] og ett i [[Markabygda]]. På [[Levanger]] var det et lag i byen, et i Nordbygda og et i Sørbygda.  [[Verdal]]en utmerka seg med heile åtte lag, og i [[Skatval]] var det og to. På [[Røra]] var lag og i [[Inderøy]] likeså. Steinkjer-laget ble stifta allereie i [[1879]]. I [[Lierne]] ble [[Nordli]]-laget stifta 1902, og i [[1910]] fikk folket i [[Sørli]] også sitt lag.
Fra skriftet om DNT i Inntrøndelag ser vi at det i [[Sparbu]] var et lite lag, på [[Sandvollan]] likeså. I [[Snåsa]] kan det derimot virke som det var flere enn ett lag. I [[Stod]] var det lag både i [[Kvam (Steinkjer)|Kvam]], [[Følling]] og [[Forr]]. Men i [[Egge]] var det bare ett. Så ser vi på [[Beitstaden]] der det kan se ut til å ha vært bare ett lag, men av andre kilder framgår at det var flere. Mens det var minst to i [[Leksvik]] var det bare ett både i [[Mosvik]] og på [[Ytterøy]]. På [[Frosta]] var det flere som arbeidet godt for saken, mens det i [[Åsen]] skal ha gått trått. Og mens man sleit på [[Stjørdalshalsen]], var det flere lag i [[Lånke]] og [[Hegra]]. I [[Meråker]] derimot gikk det trått. I [[Skogn]] var det et par lag – hvorav ett i [[Ekne]] og ett i [[Markabygda]]. På [[Levanger]] var det et lag i byen, et i Nordbygda og et i Sørbygda.  [[Verdal]]en utmerka seg med heile åtte lag, og i [[Skatval]] var det og to. På [[Røra]] var lag og i [[Inderøy]] likeså. Steinkjer-laget ble stifta allereie i [[1879]]. I [[Lierne]] ble [[Nordli]]-laget stifta 1902, og i [[1910]] fikk folket i [[Sørli]] også sitt lag.


{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
Linje 483: Linje 485:
|
|
|-
|-
|Beitstaden avhaldslag
|[[Beitstad Avholdslag]]
|1880
|1883
|1883
|1886
|
|
|Delt i Malmo og Solberg
|Delt i Malmo og Solberg
Linje 603: Linje 605:
|Stiftet av [[Ole Kallem]]
|Stiftet av [[Ole Kallem]]
|-
|-
|[[Malm avhaldslag]]
|[[Malm Avholdslag]]
|1883
|1886
|
|
|
|
Linje 634: Linje 636:
|Stiftet av Bertin Sundet
|Stiftet av Bertin Sundet
|-
|-
|[[Ytre Mosvik avhaldslag]]
|[[Ytre Mosvik Avhaldslag]]
|1896
|1896
|
|
Linje 713: Linje 715:
|Stiftet av sogneprest P. O. Bugge
|Stiftet av sogneprest P. O. Bugge
|-
|-
|[[Solberg totalavholdsforening]]
|[[Beitstad Avholdslag|Solberg Afholdsforening]]
|1883
|1883
|
|
Linje 871: Linje 873:
Fylkesmøtet i 1935 var i Markabygda i [[Skogn]] og i 1936 på Levanger, der det dette året var fylkesutstilling, en mulighet som ble godt utnyttet av DNTs medlemmer i fylket. Fylkesstyret gikk samme med [[I. O. G. T.]] og laga en utstilling og demonstrasjonsdag den 19. juli der dommer Rolf Jacobsen var taler.
Fylkesmøtet i 1935 var i Markabygda i [[Skogn]] og i 1936 på Levanger, der det dette året var fylkesutstilling, en mulighet som ble godt utnyttet av DNTs medlemmer i fylket. Fylkesstyret gikk samme med [[I. O. G. T.]] og laga en utstilling og demonstrasjonsdag den 19. juli der dommer Rolf Jacobsen var taler.


I 1937 møttes delegatene på Snåsa, i 1938 var man tilbake i Leksvik og i 1939 var det atter «Rydningen» i Verdal som inviterte til årsmøtet der de 49 delegatene roste avtroppende formann Aadde for godt utført arbeid. Årsmøtet ville starte forberedelsene av 50-årsfesten til neste år, men den måtte utsettes til i 1941, og derfor kan vi heller ikke gi noe referat derfra - etter som 50-årsmeldinga kun går til og med 1940. Lærer Gudvangen sa seg villig til å redigere 50-årsmeldinga.
I 1937 møttes delegatene på Snåsa, i 1938 var man tilbake i Leksvik og i 1939 var det atter «Rydningen» i Verdal som inviterte til årsmøtet der de 49 delegatene roste avtroppende formann Aadde for godt utført arbeid. Årsmøtet ville starte forberedelsene av 50-årsfesten til neste år, men den måtte utsettes til i 1941, og derfor kan vi heller ikke gi noe referat derfra - etter som 50-årsmeldinga kun går til og med 1940. Lærer [[Endre Gudvangen]] sa seg villig til å redigere 50-årsmeldinga.


Krigshandlingene satte en stopper for markeringen av DNTs nord trønderske fylkesorganisasjons første femti år.
Krigshandlingene satte en stopper for markeringen av DNTs nord trønderske fylkesorganisasjons første femti år.
Linje 894: Linje 896:
|?
|?
|-
|-
|[[Leksvik Avholdslag]]
|[[Leksvik avholdslag]]
|1883
|1883
|Kirkesanger H. Strand
|Kirkesanger H. Strand
Linje 911: Linje 913:


== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Bartnes, Henrik]]: ''Det gamle Beitstaden : kommune og allmenhistorie 1837-1904'', Steinkjer [[1969]]
*[[Henrik Bartnes|Bartnes, Henrik]]: ''Det gamle Beitstaden : kommune og allmenhistorie 1837-1904'', Steinkjer [[1969]]
*Bartnes, Henrik: Beitstadboka bind 1, Steinkjer [[1977]]
*Bartnes, Henrik: Beitstadboka bind 1, Steinkjer [[1977]]
*''Det norske Totalafholdsselskab. Beretning frå kredsbestyrelsen for Throndhjems Kreds for Tiden fra 30te April 1883 til 30te April 1884. Afgivet til Kredsmøtet i Namsos den 1ste og 2den Mai d. A. Samt Referat af Forhandlingerne ved same Møde'', Trondhjem U. Å.  
*''Det norske Totalafholdsselskab. Beretning frå kredsbestyrelsen for Throndhjems Kreds for Tiden fra 30te April 1883 til 30te April 1884. Afgivet til Kredsmøtet i Namsos den 1ste og 2den Mai d. A. Samt Referat af Forhandlingerne ved same Møde'', Trondhjem U. Å.  
*Gudvangen, E.: ''Inntrøndelag fylke av DNT: 50 år 1890-1940'', Verdal [[1941]]
*[[Endre Gudvangen|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av DNT: 50 år 1890-1940'', Verdal [[1941]]
*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915)
*[[Aake O. Verdal|Verdal, A. O.]]: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915)
*Det Norske Totalavholdsselskap - lag i Trøndelag: http://www.dnt.no/lokalt/tr%C3%B8ndelag/ besøkt 24. juni 2013
*Det Norske Totalavholdsselskap - lag i Trøndelag: http://www.dnt.no/lokalt/tr%C3%B8ndelag/ besøkt 24. juni 2013


[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Agitasjon]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Innherred]]
[[Kategori:Innherred]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Beitstad]]
[[Kategori:Stod]]
[[Kategori:Kvam (Nord-Trøndelag)]]
[[Kategori:For (Steinkjer)]]
[[Kategori:Snåsa kommune]]
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Skogn]]
[[Kategori:Ytterøy]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
[[Kategori:Sandvollan]]
[[Kategori:Røra]]
[[Kategori:Mosvik]]
[[Kategori:Verran kommune]]
[[Kategori:Malm (Verran)]]
[[Kategori:Leksvik kommune]]
[[Kategori:Namdalseid kommune]]
[[Kategori:Overhalla kommune]]
[[Kategori:Grong kommune]]
[[Kategori:Namsos kommune]]
[[Kategori:Flatanger kommune]]
[[Kategori:Nærøy kommune]]
[[Kategori:Lierne kommune]]
[[Kategori:Stjørdal kommune]]
[[Kategori:Hegra]]
[[Kategori:Lånke]]
{{F2}}
{{F2}}
Skribenter
53 258

redigeringer

Navigasjonsmeny