Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Styret i Inntrøndelagen fylke av DNT 1915.jpg|I første rekke: [[Aake O. Verdal]], [[Inderøy kommune|Inderøy]], Marie Kongelbæk og [[Ole Kvello]] [[Vuku]] i [[Verdal]]}}

{{thumb høyre|Inntrøndelag fylke av DNTs styre, ca 1938.jpg|Styre og andre tillitsmenn i fylkeslaget i 1938. Foran: Frk. K. Brun, [[Nils Sivertsen]], [[Cathrinus Finsås]], fru A. Hestegrei. Bak: Paul Vist, [[Nikolai K. Kjenstad]], P. Sundby, [[Olav Aadde]] og Bjarne Kvello }}

'''[[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]''' ble konstituert på [[Steinkjer bedehus|Stenkjær bedehus]] i juni [[1891]]. Da var lagene fra [[Innherred]] utskilt fra [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var blitt stiftet 23. januar [[1878]]. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført.

Det ble avholdt konstituerende møte i det som kom til å hete Indtrøndelagens kreds av Det norske totalafholdsselskab på Bjørnhussalen i [[Steinkjer]] den 26. september [[1890]]. Her er det sannsynligvis snakk om en festsal oppkalt etter skipper Iver Andreas Bjørnhus, som døde i 1885. Da hadde allerede [[Romsdal]] dannet egen krets i [[1883]]. Og mens [[Namdalen|namdalingene]] fikk sin krets fra 1. januar [[1889]], var det blitt bestemt at Indtrøndelagen skulle ha sin fra 1. januar [[1891]].

Det midlertidige styret som var oppnevnt av hovedstyret i [[Det norske totalafholdsselskab]] representerte da 32 foreninger med i alt 2800 medlemmer, valgte klokker [[Karl Wanderås]] til nestformann og [[Johan Petter Tønne]] til kasserer.  

I [[1879]] hadde [[Ole Kallem]] vært på Steinkjer og fått i gang [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]], og da samme mann var engasjert for foreningen i [[1883]], vet vi at han bidro til å få stiftet [[Solberg Afholdsforening]] i Beitstad, som på sin side igjen, avfødte [[Malmo Afholdsforening]] i [[Malm (Verran)|Malm]] i [[1886]]. 3. mars [[1895]] ble så [[Namdalseidets Totalafholdsforening]] stiftet med 31 medlemmer allerede fra starten.

A. Stubskind fra [[Vuku lag av Det norske totalistlag|Vuku lag]] i [[Verdal]] var den som fikk åpne forhandlingene med et innlegg formet som et spørsmål om hvorvidt man kanskje var for hard mot de mange måteholdsfolk, og at dette kunne være til større skade enn gagn for saken. Til dette fremmet klokker H. Strand forslag om å være «radikal mod den maadeholdne brug af de berusende drikke som drik», men «visdomsfuld og kjærlig» mot den enkelte, noe Strand rimeligvis fikk enstemmig tilslutning til.

Seminarist J. Tønne innledet så om uskikken med skåltaler og lignende. Klokker Jørgensen la da fram følgende forslag som nok ble enstemmig vedtatt, men som ser ut til å vært ment til innvortes bruk: «Forsamlingen uttaler som sin overbevisning, at skaaltale- og skaaldrikningsskikken er en taabelig og meningsløs uskik, som afholdsfolket under ingen omstendighet bør støtte».

Etter J. Tønnes innledning om folkeavstemning og kommunestyrevedtak relatert til rusdrikkhandelen, sa forsamlinga seg enige med [[Sven Aarrestad|S. Aarrestad]] i hans «votum i monopolkomiteen».

Oksvold fraba seg gjenvalg i [[1894]], sjøl om han i realiteten allerede var valgt. Det ble lærer [[P. Nossum]] som da overtok fram til i [[1896]] da Oksvold igjen tok sin tørn fram til [[1898]] da Nossum igjen overtok. Da Oksvold nå ble valgt, satt han til i [[1901]], da Nossum igjen avløste – til i [[1902]]. Nå var klokker, lærer og bonde i [[Ogndal|Skei]], [[Andreas Olsen Tønne|A. O. Tønne]] (bror av Johan Tønne) kommet inn i styret fra 1901, og han ble da formann fram til i [[1904]] da Karl Wanderaas ble formann fram til i [[1909]]. Nå ble det igjen Oksvold som tok styringa fram til i [[1912]] da [[Aake O. Verdal]] overtok formannsklubba og beholdt den til i 1915 da han fikk avløsning av bonde [[Ole Kvello]].

Fil:Andreas Sakariassen Oksvold.jpg|Andreas S. Oksvold Inntrøndelag fylkes første formann - og i flere påfølgende perioder

Fil:Lærer Paul Nossum.jpg|Lærer Paul M. Nossum, [[Beitstad]] - formann 1894-1896, 1898-1900, og 1901-1902

Fil:Andreas Olsen Tønne.jpg|[[Andreas Olsen Tønne]], Ogndal - formann 1902-1904

Fil:Karl Wanderaas.jpg|[[Karl Wanderås]], Følling i Stod - formann 1904-1909

Fil:Aake O. Verdal 2.jpg|Aake O. Verdal, Inderøy - formann 1912-1915, 1917-1919

Fil:Ole Kvello.jpg|Bonde Ole Kvello, Vuku - formann 1915-1917

Fil:Cathrinus Finsås.jpg|Cathrinus Finsås - formann 1919-1925, 1929 og 1932-1937, samt fra 1940 til ?

Fil:Eliseus Müller.jpg|Eliseus Müller - formann 1925

Fil:Ola Karlgård.jpg|Ola Karlgård, Levanger - formann 1926-1929

Fil:Olav Aadde.jpg|Lærer Olav Aadde, Snåsa - formann 1937-1939

Fil:Nils Sivertsen.jpg|Folkehøgskolestyrer Nils Sivertsen - formann 1939

|Klokker (?) Kjeldaas

|Klokker H. Strand, Leksvik

|Marie Konglebæk

|Lærer Albert Leira

|Ivar Berg

|Risa Vada

|Lærer Henrik Hofset

|Olav Aadde

|Paul Vist

|Sivert Gulaker

|Margit Stubskin

Blant styrets øvrige medlemmer i perioden fram til 1915 finner vi blant andre redaktør [[Olai Hartmann]], klokker K. Hammer, Anna Moe, Sersjant I. K. Bye, smed Ola Karlsen, lærer [[Mette Elden]], lege [[Birger Øverland]], lærer [[Martha Bogevold Melby]], folkehøgskolelærer [[Martin Sivertsen]], fru Marie Kongelbæk, lærer O. M. Grande og [[Conrad Holm]].

Fil:Albert Leira (562x800).jpg|Skolemannen Albert Leira, Steinkjer ble styremedlem i 1915

Fil:Birger Øverland.jpg|Lege Birger Øverland ble en aktet mann i Hegra-laget av DNT og tok mange tak for "fylket".

Fil:Klokker H. Strand.jpg|H. Strand, Leksvik var en av de manger klokkerne som deltok i DNT på [[Innherad]].

Fil:Iver Jørstad.jpg|Iver Jørstad på Snåsa satt i herredsstyret og deltok i DNTs kamp mot alkoholen også der.

Fil:Johan P. Tønne.jpg|Johan P. Tønne var fra Sparbu, utdannet som lærer, men ble forretningsmann + god mann for DNT både i Nord- og Sør-"fylket".

Fil:Johan Flækstad.jpg|Johan Flækstad på For i Stod, var sersjant og ihuga elgjeger, men også avholdsmann med verv i "fylket".

Fil:Ola M. Nygård.jpg|Lærer Ola M. Nygård, en av fylkets mest aktive barnelagsarbeidere ble styremedlem i 1917

«Beitstadens lag av D. N. T.», «[[Verdal|Værdalen]]s lag av D.N.T.», «[[Verran|Værran]]s lag av D.N.T.», «[[Overhalla|Overhalden]] og [[Grong]]s lag av D.N.T.», «[[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]]», «Bergums lag av D.N.T.», «[[Statland]]s lag av D.N.T.», «Namsos lag av D.N.T.», «[[Klinga|Klingen]] lag av D.N.T.», «[[Nærøy|Nærø]] og Omegns lag av D.N.T.», «[[Ytterøy|Ytterøen]]s lag av D.N.T.», «[[Flatanger|Fladanger]]s lag av D.N.T.», «Solbergs lag av D.N.T.», «[[Skogn]]s lag av D.N.T.», «[[Vuku|Vukku]]s lag av D.N.T.», «[[Fosnes|Fosnæ]]s lag av D.N.T.», «[[Vikna|Vikten]] lag av D.N.T.», «[[Leksvik|Lexvigen]]s lag av D.N.T.», «[[Inderøy|Inderøen]]s lag av D.N.T.», «Ytre Ovrehaldens lag av D.N.T.», som til sammen hadde 1500 medlemmer av kretsens 3097.

Fra skriftet om DNT i Inntrøndelag ser vi at det i [[Sparbu]] var et lite lag, på [[Sandvollan]] likeså. I [[Snåsa]] kan det derimot virke som det var flere enn ett lag. I [[Stod]] var det lag både i [[Kvam]], [[Følling]] og [[Forr]]. Men i [[Egge]] var det bare ett. Så ser vi på [[Beitstaden]] der det kan se ut til å ha vært bare ett lag, men av andre kilder framgår at det var flere. Mens det var minst to i [[Leksvik]] var det bare ett både i [[Mosvik]] og på [[Ytterøy]]. På [[Frosta]] var det flere som arbeidet godt for saken, mens det i [[Åsen]] skal ha gått trått. Og mens man sleit på [[Stjørdalshalsen]], var det flere lag i [[Lånke]] og [[Hegra]]. I [[Meråker]] derimot gikk det trått. I [[Skogn]] var det et par lag – hvorav ett i [[Ekne]] og ett i [[Markabygda]]. På [[Levanger]] var det et lag i byen, et i Nordbygda og et i Sørbygda.  [[Verdal]]en utmerka seg med heile åtte lag, og i [[Skatval]] var det og to. På [[Røra]] var lag og i [[Inderøy]] likeså. Steinkjer-laget ble stifta allereie i [[1879]]. I [[Lierne]] ble [[Nordli]]-laget stifta 1902, og i [[1910]] fikk folket i [[Sørli]] også sitt lag.

|Beitstaden avhaldslag

|[[Leksvik avhaldslag]]

|[[Leksvik Totalavholdslag]]

|Stiftet av Kirkesanger H. Strand

|[[Malm avhaldslag]]

|1883

|[[Mosvik avhaldslag]]

|1890

|Stiftet av lærer O. H. Sandstad.

Delt i Indre og Ytre Mosvik i 1908

|Indre Mosvik avhaldslag

|Stiftet av Bertin Sundet

|[[Ytre Mosvik avhaldslag]]

|1896

|[[Solberg totalavholdsforening]]

*Karl Vada talte om folkeboksamlingene.

{{thumb høyre|Kongelbæk familiegravminne Vestre gravlund Oslo.jpg|Marie Kongelbæk, som var med i styret flere år, ble gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo|Stig Rune Pedersen (2013)}}

Vi har få opptegnelser om hvor årsmøtene ble avvikla før 1915 - ut over Steinkjer i 1891 og Vuku i 1896 der møtet skal ha vært særs gildt ved at både [[Sven Aarrestad]] og [[Elisabeth Edland]] var til stede sammen med «400 kvinder og mænd».  

Selv om økonomien var bra oppfordret forfatteren av 25-årsmeldinga til at flere burde tegne abonnement på forbundets hovedorgan ''[[Menneskevennen]]''.  

På Hegra i 1927 fikk medlemmene den gledelige melding at de var blitt 1 599 organiserte totalister i fylket, men samtidig ble det opplyst at flere av laga lå nede. Det var her at Gunhild Sandstad talte om viktigheten av å satse på barnearbeidet - og hun fikk da også igang et kurs for barnelagsledere på [[Sund folkehøgskole]] med 52 deltakere.  

Fvlkesmøtet 1929 var i [[Snåsa]]. Biskop [[Johan Nicolai Støren]] og prost C. Finsås holdt gudstjenesta. «Det var høgtidsstund

av dei sjeldne vi opplevde i kyrkja. Guds ord vart forkynt rett og reint, og ansvaret ved å vera menneske vart lagt alvorleg på

oss», fortalte møteboka. Det ble en fin fest på bedehuset om kvelden med taler både av biskopen, prosten og lærer Hofset. Dessuten fikk møtet "servert" hornmusikk. Men nå var lagene skrumpet til 1385 medlemmer.

Fylkesmøtet i 1935 var i Markabygda i [[Skogn]] og i 1936 på Levanger, der det dette året var fylkesutstilling, en mulighet som ble godt utnyttet av DNTs medlemmer i fylket. Fylkesstyret gikk samme med [[I. O. G. T.]] og laga en utstilling og demonstrasjonsdag den 19. juli der dommer Rolf Jacobsen var taler.

I 1937 møttes delegatene på Snåsa, i 1938 var man tilbake i Leksvik og i 1939 var det atter «Rydningen» i Verdal som inviterte til årsmøtet der de 49 delegatene roste avtroppende formann Aadde for godt utført arbeid. Årsmøtet ville starte forberedelsene av 50-årsfesten til neste år, men den måtte utsettes til i 1941, og derfor kan vi heller ikke gi noe referat derfra - etter som 50-årsmeldinga kun går til og med 1940. Lærer Gudvangen sa seg villig til å redigere 50-årsmeldinga.

|Leksvik Avholdslag

|?

|Rydningen Avholdslag

 

*[[Bartnes, Henrik]]: ''Det gamle Beitstaden : kommune og allmenhistorie 1837-1904'', Steinkjer [[1969]]

*Gudvangen, E.: ''Inntrøndelag fylke av DNT: 50 år 1890-1940'', Verdal [[1941]]

*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915)

[[Kategori:Agitasjon]]

[[Kategori:Avholdsfolk]]

{{F-merkingsforslag}}